Knallvær og 2min pause på toppen med PowerGums 🙂
Nå har jeg hatt 3 dager på fjellet og inspisert Norsemanløypene 😀
Det var en enorm frihet jeg følte da jeg satte meg på sykkelen og ikke hadde noe jeg skulle rekke i andre enden – ingenting! Jeg kan faktisk ikke huske sist..
Første dagen kjørte jeg til Haugastøl og syklet ned forbi Vøringsfossen. Lenger kom jeg ikke siden veien var stengt pga ras. Det hadde vært hyggelig og kommet ned til Eidfjord. Sist jeg var der var under NM langdistansetriathlon. Da var det så kaldt i vannet at
Frykter mer nedover enn oppoverbakkene
svømmingen ble avlyst og vi kjørte en duathlon som endte med seier. Det er vel ikke å håpe på at det samme skal skje 1.august 😉
Rasteplassene var snødd ned
Over vidda var det enorme brøytekanter. Det var ikke mulig for biler å stoppe mellom Haugastøl og Dyranut, fordi alle rasteplassene hadde 2-4m snø over seg.. Sola stekte oppover, men så fort det ble flatt eller nedover slo kulda ut fra brøytekantene. Det ble mye av og på med vest, løse ermer og hansker. Kulda – ikke bare i vannet – kan bli en utfordring 1.august.
Neste dag møtte jeg Lars Christian (nr 2 på Norseman i fjor). Vi hadde en superflott langtur andre veien fra Dagali mot Austbygde (hvor T2 er) og tilbake.
Supert selskap av Lars Christian
De jobbes veldig mye på veistrekningen og kanskje 30% av veien har nå rykende ny asfalt. Enkelte steder var den litt for rykende fordi det er ikke å anbefale asfalt på racerdekk. Småstein fester seg til dekket og plutselig sier det pang!
Jeg var så heldig å få låne en racer i tillegg til at jeg testet min temposykkel av Adrena.no som er importør av Boardman. Når det gjaldt klatring opp og bratt nedkjøring (jeg synd omtrent alle bakker er skumle.. :/), vant raceren. En temposykkel vil klart være bedre på lengre slake strekninger som fra Dyranut til Geilo, over Imingfjell og i Tessungdalen for de
Matchende farger 🙂 Lekker sykkel! Jepp, med refleks på hjulene 😀
som kjenner løypa godt.
På min vei hjem til Oslo møttes Lars Christian og jeg i Rjukan for en morsom avslutning. Vi kjørte begge opp til Gaustadblikk, satte igjen en bil og kjørte ned igjen. Da var alt klart for å kunne løpe de siste 17km av den beryktede løypa 😀 (Å løpe ned bratte bakker er ikke noe jeg vil anbefale noen.. )
De første 12km er på asfalt, og bakken kalles for zoombiehill. I går så vi ingen zoombier, ikke var vi noen heller! Vi fløy opp bakkene som om vi hadde vinger 😀 Siste fjellpartiet til toppen gikk litt tråere (glattere..) fordi det lå mye snø der. Om jeg har en like god opplevelse neste gang jeg skal i området (les. 1.august) blir det moro 😀
etter gårsdagens lille trening.. Til tross for ihverdig tøying, yoga m.m, har jeg ikke kommet meg etter hekseskuddet som kom mandag kveld. Det er 7 år siden sist jeg fikk hekseskudd så jeg tror ikke det blir en vane 🙂
Lørdag er det som sagt ironman. Det kan bli interessant med en kald svømming.. Min svømmetrening har foregått med våtdrakt i Frognerbadet. Å svømme i 12 grader som Sognsvann og Oslofjorden nå holder er både farlig og lite konstruktivt for svømmeteknikken. Sykkelløypa kan bli rekordrask om vinden 
