Kristin Lies TRI-blog

Eller kan jeg si: fra knapt gangbar til nesten løpende på under 6 dager 🙂
Etter en ironman er beina stive. Dagen etter Østerrike kreket jeg meg opp på sykkelen og tok en liten trilletur med crocs på beina. På tirsdag var cros ersattet med sykkelsko, men på en god dag kunne jeg løpt ved siden av.. Onsdag svømte jeg en liten tur i Sognsvann og la inn litt løping i vannet mens jeg var i gang. Å løpe i Sognsvann er 100x morsommere enn å løpe frem og tilbake i et basseng! All aktivitet var sikkert med under 100 i puls, det var kun for å få en blodgjennomstrømning i beina så jeg skulle bli klar for lørdagen. Torsdag kunne jeg omtrent gå normalt ned en trapp og fredag testet jeg en liten joggetur samt 10x 30s på sykkel. Det kjentes ikke bra 😉

Lørdagen kom med NM i Holmestrand. Jeg jogget 10min før frokost. Det var jogg og ikke rolig løping. Det er en forskjell 🙂
Jeg hadde ikke annen oppvarming enn tøying før start og var vel noe skeptisk. Da jeg fortalte etter løpet i Østerrike at jeg skulle konkurrere på lørdag, ble jeg bare møtt med latter og «gooood luck…»
3K svøm som 2 runder av 1.5 – 80K sykling som 4×20 – og 20K løping som 3×6.6 var dagens meny. Syns egentlig at svømmingen gikk greit, men 14.30 opp av vannet etter første dame er det jo game over før jeg kommer i gang. Prøvde å holde igjen veldig på første runde – men den gikk faktisk raskest. Etterhvert ble det i perioder veldig ensomt og løypa var preget av mye vind. Beina føltes så der, men mye bedre enn dagen før. Det som ikke var bra var at det oppsto veldig farlige situasjoner i sykkelløypa. 3 ganger var jeg sikker på at det skulle gå galt når biler (en av dem med henger) kastet seg ut i veien rett foran meg. 2 steder ble det kollisjon mellom 2 biler pga utøverne i løypa. Jeg syklet med hjertet i halsen noen steder, sånt burde ikke skjedd.
Ut på løping føltes det enormt vamt, sikkert fordi kroppen min ikke var helt med. Det kokte i hodet. Heldigvis var det noen snille sjeler som stilte opp med vannslange og drikke i enden av løpeløypa – for arrangøren hadde ingenting der.
Jeg løp litt slækt hele veien. Det så ut til å kunne bli en 2.plass, men jeg hadde litt lite å hente. Det var på det minste 100m opp. Hadde konkurransen vært dagen etter, hadde det nok gått bra – men hadde konkurransen vært dagen før hadde det max blitt 4.plass.

Vi fikk også laggull: Malin L, Line F og jeg 🙂

Klagenfürt var stedet og innsjøen vi svømte i var Wörthersee.
Ironman har alltid start tidlig, frokost fra kl 0400.. Det er ganske vansklig å sove skikkelig natten før en sånn konkurranse som IM. Det er mange detaljer å huske på og mye som skal stemme. Når det er bilstøy og i tillegg veldig varmt på rommet, blir ikke akkurat søvnkvaliteten bedre 😉

Det var utfra vårens trøblete fot, litt bonus å komme til start. Da jeg planla deltakelsen her, skulle det som sagt være et av årets mål. Jeg minnet meg selv på at jeg skulle prøve å nyte dagen og tilegne meg mer erfaring på IM-kontoen.
Proff-feltet startet 20m foran massen med utøvere på 2400. Jeg tror nok at drøyt 500 svømte over meg i løpet av de første 1500 meterne. I et sånt selskap blir jeg enormt passiv. Det er ikke snakk om å ta særlig svømmetak, bare overleve. Jeg måtte legge inn flere små perioder med bryst for å få «hodet over vannet» og tenke at jeg måtte bare komme meg gjennom.
Da jeg endelig kom opp av vannet, så jeg at jeg ikke hadde klart å starte klokken min da startskuddet smalt. Startet klokken umiddelbart. Det var en lang vei bort til syklene! Selv på de minuttene, klarte jeg ikke å få armene mine ut av våtdrakten. Jeg måtte tilslutt bruke det ene beinet.

Ut på sykkelen var det full fart og enormt med utøvere! De første 10-15K var det så tett med syklister at det var en vits. Vi hadde fått beskjed om aldri å være mer enn 2 i bredden: omtrent hele veibanen var full.. Jeg kjørte ut på venstre siden for å passere omtrent hele veien.
Sykkeletappen ble derfor i store perioder et stor mareritt pga alle utøverne. Store grupper samlet seg og lå bevisst på hjul. Mange snudde seg ofte – for å sjekke om det kom en dommer på motorsykkel. Min etappe ble preget av frustrasjon, harde forbikjøringer av store grupper, innhenting av de samme gruppene, bremsing for å unngå å ligge nærmere enn 12m bak + at jeg kjeftet på en del – selvfølgelig for døve ører.. Det morsomste var å sykle forbi Fernanda Keller etter ca 40K. Vi vekslet noen ord før start.

Omtrent midtveis opp en bakke spurte jeg en hvor lenge vi hadde vært ute. Sjekket med egen klokke og beregnet at det var ca 1.08 differanse. Det stemte også med klokken jeg så på armen til en av de som hjalp oss opp av vannet (klokken hans viste 8.07 – vi startet kl 7). Likevel hadde jeg håpet at klokken til hjelperen hadde vist et minutt eller 2 for mye 😉

Ut på løping var det bare å komme inn i en rytme. Jeg fikk ganske kjapt følge av en som klokket passeringstider hver km og var en gentleman i løypa: han sendte meg først gjennom svinger og inn på drikkestasjoner. Dessverre orket han ikke holde koken særlig lenge. Foten kjentes for hvert steg, men den ble ikke verre underveis. Jeg hadde hodet såpass klart at noen flukt i form av bryting ikke var noen option. Følte at løpesteget var lett og avslappet og passerte stor sett alle. Etter drøyt 20K måtte jeg hoppe inn bak en busk, men kom meg relativt raskt inn i rytmen igjen. Sakte men sikkert begynte lårmuskulaturen å minne meg på at dette var den ikke forberedt på. Jeg hadde hatt en langtur siden mars, det var 20K under konkurransen i Kina for 3 uker siden. Det var litt lite 😉 Det ble tungt siste timen. Jeg regnet febrilsk på klokka om hvordan jeg lå an i forhold til persen, men det gikk litt i spinn. Antatt km-tid + 1.08 mot 9.26, ble litt mye for det varme topplokket mitt. I ettertid tenker jeg at jeg bare burde holdt fokus og løpt! Hodet mitt hadde ikke helt forberedt seg på av slutten av maratonen, jeg var jo usikker på om jeg kom så langt.. Gjort er gjort – lite å gjøre med nå, men lære!!
Kroppen føltes pigg i mål, det var bare lårene som var litt (!) smadret.
Næringsinntaket var bra. De siste dagene trykket jeg ned maten, det var så varmt og med liten trening og lite søvn, smakte maten over hodet ikke.
Frokost: to store rundstykker med peanøttsmør/nutella/banan/syltetøy (mer pålegg enn brød), en bolle musli, en tallerken eggerøre og 4 bacon. Kaffe/juice/vann.
Rett før start: 1/2 banan.
På sykkelen: 4 Enervit energibarer, 1 flaske Enervit sportsdrikk med koffein, 3 flasker Sportsdrikk fra arrangøren og 2 flasker vann. I tillegg tok jeg vann for å spyle meg med for avkjøling.
På løpingen: ca 1dl sportsdrikk hver 2.5km første 25km + 1 powergel rundt 20km. Deretter cola på hver stasjon fra 27km og inn til mål.
Nå er det bare å prøve å få beina opp og i gang igjen før NM langdistanse på lørdag 😀 😀 😀

Det ble akkurat pulibsert en video fra ITU langdistanse World Cup i Kina, Weihai, hvor jeg ble nr 2. Jeg er sist ut i vannet..