Kristin Lies TRI-blog

I kveld hadde jeg trolig sesongens siste skitur – denne gang i Sørkedalen. Det var OK forhold de fleste steder.. Føret var ganske «sugent» og med 4 grader i lufta, måtte jeg kaste lua ganske fort.  Dessuten hadde jeg 8 kg bly klistret til kroppen min som gjorde at jeg holdt varmen i oppoverbakkene 😉

På lørdag gikk vi i Holmenkollen, der var det også OK skiføre de fleste steder.. Bildet viser der det ikke var OK forhold!  I bakkene i 5-mils traseen var det til tider tungt med 8kg ekstra på kroppen.  Men siden broren min gikk med pulk, var det jeg som var racer’n i løypa 😀

Vesten er utrolig god å ha på.  Jeg har tidligere brukt en vektvest på ski og på enkelte sykkelturer, men den var av et tett materiale og altfor stor.  Denne kan justeres ved hjelp av borrelåser – 2 kraftige belter på hver side av kroppen.  Produsenten kaller produktene sine ironwear. Et bra navn og nyttig hjelpemiddel for en ironman/-woman 😀  Den kan kjøpes i Norge hos Renessanse Treningssenter.

Vekten på vesten kan justeres ved å ta ut eller legge i flere blylodd. På min vest, som er av type: den som er beregnet på høyest aktivitet (!), er standardvekten 8kg.

Jeg har hoppet vristhopp i 2x5min med denne vekten.  Når trappeløping står på planen, må jeg «lette» vesten for en del kilo for å ikke  løpe på meg noen skader.  Rapport om videre vektvesttrening kommer..

PS. Mens min yngste niese Ingrid på 1.5 år dytter på biler, klarer jeg meg med 8 kilo.. Hun kommer til å bli en skikkelig ironwoman når hun blir stor 😀

Vel hjemme fra samlingen med mange timer på sykkelen.. Det har vært noen lette treningsdager, men desto større arbeidsmengde på jobbfronten, siden vi kom hjem for en knapp uke siden.  Jeg skal holde syklingen vedlike gjennom mine økter på CompuTraineren med økter fra u-peaks.  Løpingen før et større fokus. På søndag hadde jeg 90 min i Maridalen i ca 4.30 km/t-fart. Det er vel max-speed for øyeblikket 🙂  Muskulaturen og foten var ikke helt grei i går etter den økten.. Det var vondt de fleste steder   I morges var jeg heldigvis bare støl 🙂

I kveld var jeg på Bosu Core på Domus Athletica. Det er alltid morsomt med litt avveksling til egne øvelser.  For de som ikke vet: bosu er en halv ball. Se bildene nedenfor. Den er genial å «leke seg på».     Timen jeg var med på hadde fokus på balanse og styrkeøvelser på ballen for hele kroppen. Vi gjorde knebøy, pushups, utfall og selvfølgelig vanlige coreøvelser.  Når øvelsene gjøres på ballen (som er ustabil), må vi jobbe ekstra med balanse og avstiving/stabilisering av hele kroppen. Genialt 😀  Modellen på bildet er Ingrid, en av de ivrige jentene i TRI:MISAI, som jeg trener.

Her nede er det første gang jeg har brukt sykkelsko siden operasjonen. Det har gått veldig fint 🙂  Tidligere har jeg kjørt med crocs og duathlonpedaler.  Det gikk like fint, men hadde vært ganske så kaldt her..  Vi bruker vinterskotrekk stort sett på hver tur.  Nå skal det bli varmere, så tåhetter klarer seg kanskje de siste dagene.

Løpingen går greit. Jeg har funnet en park å løpe i ca 5 min fra hotellet.  Øktene er ikke så lange, men det er deilig å kunne løpe nesten hver dag!  Noen små hopp og hink opp hotelltrappene til 4 etg er obligatorisk avslutning på løpeøktene 🙂

This slideshow requires JavaScript.

Eller rettere sagt, når bassenget er for lite til å svømme i..

Man tager en strikk, binder den fast i en trapp/stang eller liknende og lager en løkke rundt den ene foten. Vips har man et «svømmebasseng» 😀  Det blir som å løpe på tredemølle eller svømme i et motstrømsbasseng.  jeg føler at det er lettere å holde fokus om hver tak når jeg er bundet fast.

Jeg har prøvd snart 50x å laste opp en videosnutt som viser svømmingen min i strikk, men nettet her er dessverre for tregt..

I morgen skal vi kjøre «test» opp fra Sa Calobra. Her er veien ned til start.. ..

Nå er jeg så heldig å være med NTG Lillehammer til Mallorca 😀  Det var ganske tilfeldig og mye flaks at jeg havnet her sammen med dem, og veldig mye takket Ole i U-Peaks!!  Vi bor i Palma, på hotell Fontanella som er et kjent hotell i det norske sykkelmiljøet..  Det norske seilerlandslaget er også her.  Ellers er hotellet fullt med tyske pensjonister i meget «godt hold» 😉

De første dagene har vi hatt litt rufsete vær. Asfalten her blir utrolig glatt når den blir våt.  På vei ned fra Randa i går, så vi en bil som sladdet sideveis ut av rundkjøringen.  Han kjørte neppe fortere enn 20 km/t.. Vi sladdet i hver sving på vei opp til Cura. Det er ganske guffent på temposykkel – i allefall på vei ned hvor jeg kjører som en beinskjør dame på 95 ville gjort.

I dag skinner sola og vi skal ut på en moderat langtur. Det er ca 10 grader i lufta, så solstrålene får ikke sette mye av huden min.

NTG-gjengen er drøyt 20 stk, kjempehyggelige. Sønnen til Ingrid Kristiansen, datteren til Ola Bustad og Fredrik F Liland som vant junior-klassen i NM vintertriathlon i år. Jeg er i godt selskap blant de unge lovende 😀

I går ble det vist på TV.. Jeg trodde ingen (andre enn meg) så på kanalen FEM 😉 Der tok jeg grundig feil!

En fantastisk morsom dag i januar fikk jeg møte mote- og stilguruene Trinny&Susannah.  Vi møtte opp kl 0730 og dro derfra kl 22.20.. Hadde jeg ikke visst at det skulle ta så lang tid, hadde jeg garantert dratt hjem før jeg kom i finstasen.. Først prøvde vi en hel haug med klær med bind for øynene. Deretter entret damene stedet og satte i gang.  De valgte først fra klærne vi hadde prøvd, men var ikke alltid like fornøyd med «forhåndsuttaket» til sine assistenter, så det ble nye prøverunder.

Alle speil i lokalene var fjernet: prøverom, på toalettene (..)  og der vi skulle bli stylet.

Det mest traumatiske var at Trinny klipte i stykker mine nye crocs!  Hadde det enda vært de gamle 😉  Hele seansen med prøving av klær gikk veldig fort. Det ble dagens treningsøkt.  Vi hadde en påkleder som hjalp oss med tøyet for å holde tempoet oppe.  Jeg er vant til å ha hurtige klesskift, så utfordringen min var skoene som skulle prøves.. Å stå å vingle på høye hæler i et lite prøverom med bind for øynene var en ganske ny opplevelse, kunne sammenliknes med balanseøvelser på Bosuball 🙂

Da jeg var ferdig med prøvingen og antrekket var nesten bestemt, ble det ned i frisør- og sminkeavdelingen. (Trinny klarte ikke å bestemme seg om jeg skulle stille på catwalken med skinnjakke/bukse eller kjolen som jeg endte opp med.  Hun tok bilder av meg med begge antrekkene og bestemte seg først rett før deadline på kvelden).

De herjet og dillet med håret mitt i like lang tid som jeg tilsammen har brukt på det gjennom livet.. Det var sååå spennende med «jomfruhår» som de kalte håret mitt (aldri blitt behandlet av farge/striping eller permanent).  Neglelakk som holdt i 14 dager fikk jeg påført innimellom slagene av en negldesigner.

Sminkeavdelingen var også rett ved.  Det var mye moro, men litt dumt at det ikke var speil så jeg kunne følge med i hva som skjedde.  Vi ble selvfølgelig forsinket. Publikum som skulle møte kl 17, måtte smøre seg med tålmodighet.  Når antrekket var på inkludert skoene, måtte vi få siste brifing før siste seansen startet.  Det ble lite trening på catwalken, og jeg fryktet det verste.  De skoene jeg gikk med var sikkert 4x høyere enn jeg noen gang har hatt på beina mine!

Alle kom seg vel gjennom, ingen snublet, men noen måtte ta ekstra prøvetakting etter at publikum hadde dratt igjen.  Et avsluttende intervju og tilslutt måtte vi si hade til alle sammen.. Hva lærte jeg egentlig? At høye hæler ikke er så farlig i allefall 😀