Siste helgen i oktober arrangerer jeg i samarbeid med How2 TRI-samling for jenter/damer. Jeg håper og tror vi får til en superbra samling. Det vil være hovedfokus på løpeteknikk og svømming samt innlagte bolker med «triathlonteori» :
D
Forrige samling ble det hallelujastemning – i Haugesund!
http://how2.no/nyheter/egen-triathlonsamling-for-jenter!.aspx
Igjen fikk jeg punktering – denne gang i Challenge Almere. Det må sies at jeg i løpet av de først 15min på sykkelen så 7 utøvere i veikanten som skiftet dekk/slange. Når konkurransen hadde kun 400 deltakere, blir prosenten relativt høy -jeg hadde jo også mange utøvere bak meg..
Været var ekte «Norseman og IM Wales-vær». Kaldt, mye vind og i perioder masse regn! Dagen før var det sol, dagen etter var det sol og vindstille.. Jeg frøys så mye i fjor under NorgesCup at jeg kjørte safe på lørdag: hadde lange ermer under våtdrakten i tillegg til løse knær. I skiftesonen etter svømmingen kastet jeg på meg tynne hansker og en vindvest. Det var perfekt i regne
t – så lenge jeg syklet.. Lufttemperaturen var ca 13 grader.
Alt er konsentrert om en lite område i Almere. Byen ligger ca 45min med lokaltog fra flyplassen i Amsterdam. Å kunne benytte egen hotellromsdo er en luksus som de fleste utøvere setter pris på 😀 Det var max 150m fra hotellet til svømmestarten. Vannet var OK. En innsjø ca dobbel størrelse av Sognsvann. Vi svømte 2 runder, og jeg gjorde mitt første stup i en triathlonkonkurranse ut på runde nr 2. Heldigvis hadde jeg tjuvtrent litt dagen før. Det var mange som stoppet opp og lurte på hvordan de skulle komme uti vannet igjen 🙂
Etter endt svømming ut på sykkel, så jeg plutselig Irene på rompa til en utøver rett foran meg. Irene? Irene Kinnegim! Hun ble nr 2 i fjor og sykler alltid bra, løpingen hennes er sånn passe. «Dette blir moro», tenkte jeg. Sånn er det å kunne sykle taktisk. Jeg fulgte henne i tykt og tynt gjennom de snirklete veiene ut av Almere. Å ligge 12-15m bak noen er ikke lett fordi det alltid kommer en gjøk eller tre som skal «tette hullet», ligge på hjul eller bare sykle ekstrem sakte forbi for deretter å miste farten helt. Dermed vil avstanden variere mellom 12 og plutselig 30 for å sykle etter reglene. Jeg må svømme 10-12min raskere skal jeg unngå sånt, og det skjer nok neppe i dette livet 😉
Deler av veien var bra, men i starten var det bare surr og fra ca 50km kom et parti brostein på en kilometer før vi ble sluset inn på en smal sykkelvei av betong. Platene hadde skjøter for hver 5.meter. Disse skjøtene opplevde jeg flere steder å være 1-2cm høye noe som førte til at jeg måtte hoppe mye med sykkelen. I tillegg var sykkelstien var altfor smal til å passere andre.
Ved 57km skjønte jeg noe var galt og hoppet av. Dekket var omtrent flatt. Jeg prøvde med min medbrakte «pitstop» å få i mer luft/t
ette dekket, men det gikk ikke. Jeg småjogget i gresset ved siden av stien med sykkelen – i alt 3km, før jeg kom til et endepunkt og en bil som kunne plukke meg opp. Der sto det allerede 2 andre med flatt dekk som ventet på å bli transportert tilbake. Inn i en stor varebil – bak i bilen – uten lys – der satt vi. Hver gang vi stoppet, håpet vi at vi var fremme, fordi det var grisekaldt. Men det var nye utøvere som skulle inn i bilen. Egentlig var det ganske komisk å sitte i lasterommet på en stor bil der i mørket. Vi ble godt kjent på de 40minuttene! Badekar med varmt vann på hotellrommet var utrolig deilig etter å ha frosset i omtrent 1t. Irene Kinnegim ble forøvrig nr 2 i konkurransen.
I’ll be back.. Sykkelløypa skal legges om har de lovet.. De burde gå tilbake til den gamle løypa jeg syklet der under min første ironman.
På lørdag blir det en ny ironman på meg! Det 
har vært litt frem og tilbake pga fullbookede hoteller. Takket være supergod hjelp fra tri-venner i Haugesund, har jeg nå fått overnatting. Å bestille flybillett så sent er ikke særlig lurt – det er dyrt, men jeg får kjøre p
å og stase på at jeg får inn litt premiepenger 😉
I Almere som er den eldste ironmankonkurransen bortsett fra Hawaii, hadde jeg min debut i 2006. Ikke visste jeg at den debuten skulle få så store følger for min videre triathlonsatsing 😀 Jeg hadde ikke svømt 3.8km ei heller syklet lenger enn 3t – noe som tilsvarte kanskje halve sykkeldistansen.. Under debutløpet svømte jeg på 1.15 og syklet på 5.17. Det var så moro, og jeg smilte hele veien! At jeg passerte halvmaraton på 1.31 gjorde det ikke mindre moro. Men med et dårlig løpsgrunnlag og en litt hanglete fot (det var jo derfor jeg begynte med triathlon), kom smellen. Jeg kom i mål like glad som nr 3 totalt og tenkte: «Det er dette jeg vil gjøre!» Tiden ble rundt 10.06.
Det skal b
li moro å komme tilbake til Almere selvom løypene nå er endret. Nå er konkurransen kommet inn i Challenge familien. Værmeldingen sier regn i bøtter og spann og ca 14 grader. Om noen i Haugesund eller andre har flere kontakter setter jeg enormt pris på om dere kan godsnakke med værgudene.. 😀
Med 30 spreke damer i alderen 16 – 50+ måtte det jo bli liv 😉 Noen var litt forsiktige første kvelden, ikke alle k
jente hverandre.. men etter «løpe barbeint på gresset-seansen» søndag var det stormende jubel hos alle 😀
Det ble en fantastisk helg på alle måter. Jeg ble tatt så godt i mot og bodde på hotell Amanda som hadde matservering nok til å tilfredsstille meg. Da er det bra! Tusen takk til Jorunn og Sigrund som arrangerte helgen for oss!
Vi hadde svømmetrening, løpeteknikk i bøtter og spann, mange perioder med spørsmålsrunder, litt spinning, slyngetrening og noen dynamiske strechingøvelser. Når en av deres etablerte svømmetrenere, Bjørn O. skriver: «Når hu konne komma me så mye bra på så kort tid i svømmedelen – samt sei at svømming var hennas dårligaste øvelse – då vil eg tro dokker fekk mye utbytte i dei andre øvelsane og. Eg likte den damå » Blir litt stolt av sånne tilbakemeldinger.. 😀
Her er Sigrund sin mer detajerte rapport fra helgen.
Det ble tilslutt en 4.plass i EM. Å reise til Frankrike uten å ha en på sidelinjen, kostet nok en plassering. Det får komme neste gang 🙂 Stevnet var bra organisert. Men siden jeg bruker litt for lang tid på svømmingen, kommer jeg på hælene hele veien og må ta igjen enormt mange utøvere som har det litt mindre travelt enn meg.. Både løpingen fra vannet og bort til syklene, de første 50km på sykkel og ikke minst i løpeløypa var det trangt. For å slippe dette – må jeg altså bare svømme raskere – neste år.. 😀
Kroppen føles uforskammet sprek allerede 3 dager etter konkurransen. Da jeg våknet morgenen etter EM, lå jeg i senga og tenkte: 
«hvordan i hule skal jeg klare å komme meg opp av senga, pakke sykkelen, gå ned 3 etg, kjøre 4t i bil til Paris..» Det gikk finfint! Jeg sover alltid med kompresjonsstrømper natten etter en ironman. Med jacuzzi (!), pizza og massasje rett etter målgang ble restitusjonen perfekt.
Nå teller jeg på knappene om jeg skal dra til Holland om en drøy uke for å kjøre Challenge Almere 😀
