KNIRK

Som biljardballer fyker det bloggpriser rundt i bokbloggverden fortiden. Schmack!

Jeg har fått tre stykker, og det er så hyggelig. Takk til Anita, Bokdama og takk til han som er Sjeldnere enn sorte svaner. Det aller fineste med disse prisene for meg er å lese hva disse menneskene har skrevet om min blogg da de valgte ut meg. Da jeg leste det, smilte jeg hele dagen og hoppet litt mer opp og ned enn vanlig. Jeg ble så glad!

Nå skal jeg lime inn den obligatoriske teksten angående prisen, og den kommer her:

Kriteriene som følger med å få denne prisen er:
– Kopier awarden til bloggen din.
– Link til den personen som ga deg awarden.
– Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
– Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.
– Link til deres blogger.
– Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Sju interessante ting om meg selv? Ha ha! Jada….skal vi se. 

• I 6. klasse fikk vi i oppgave å lage et intervju. Jeg og venninna mi fant ut at vi skulle gjøre det ordentlig, så i stedet for å intervjue mora vår eller naboen, så ringte vi til NRK og spurte om vi kunne intervjue Ivar Dyrhaug. Det fikk vi, og den dagen vi reiste så var vi så nervøse at jeg ikke sov natten før. Intervjuet gikk ganske dårlig, og jeg husker enda at da vi hadde stilt spørsmålene våre, så fikk vi en liten leksjon av Ivar Dyrhaug hvordan man egentlig burde gjøre et intervju. Sikkert velmenende, men jeg følte meg bare dum. Etterpå hadde vi latterkrampe hele veien hjem på t-banen.
• Jeg er dritgod til å melke kuer. Da jeg var 17 år fant jeg ut at jeg skulle bli budeie i Valdres, for da kom jeg sikkert til å møte en sånn mann som det står om i Sagaen om Isfolket. Jeg og en venninne fikk sommerjobb på en støl i to måneder, og vi satt spent og ventet hver kveld. Vi fikk masse guttebesøk – men ingen lignet hverken Tengel, Dominic, Ulvhedin, Heike, Nataniel eller Marco. De lignet mer på Ole Johnny, Per Erik og Ola.  Jeg ble værende fire sommere i Valdres og jobbet mye på gård etter det. Så ja – jeg ruler i fjøset.
• Den første sommeren i Valdres banket vi på døra til Margit Sandemo og inviterte henne på stølen til middag. Hun og mannen, Asbjørn, kom. Jeg husker ikke hva vi serverte, men jeg husker at kalvene som hadde vært på frifot litt vel lenge, kom hjem akkurat mens vi satt og spiste, så vi måtte ut i fjøset.
• I Wow har jeg en hunter som har 62 levels,  hun er en night elf og jeg digger det. (Kodet melding. Hvis du ikke forstår noe av dette, så er det like greit, for her er nerdefaktoren så sinnsykt høy).
• Jeg har aldri vunnet en pokal. Jeg har vært med på mye rart i mitt liv, men har aldri fått en pokal. Jeg er ikke spesielt lat (danser til og med to kvelder i uka), men det må vel være mangel på talent som gjør det. Eller det faktum at på Bøler på -70 tallet så fantes det ikke pokaler (bare til håndball jentene, men der gikk grensen  – jeg digga jo Duran Duran og kledde meg i sorte klær).
• Jeg kan ikke noe håndarbeid; ikke strikke og ikke sy. Det er litt dumt, for jeg er veldig misunnelig på alle som kan det. Tenk å kunne sy egne klær, tenk å kunne strikke sokker, vanter, luer og sånne fine ting.
• Jeg gikk på folkehøgskole og hadde Jostein Gaarder som lærer. Han pleide alltid å spørre om han kunne lese litt høyt for oss. Jo, for han holdt nemlig på å skrive en bok, ikke noen store greier, bare en rar idè han hadde, men kanskje vi gadd å høre litt? Boka het Sofies verden.

Jepp, det var det. Så gjenstår det å gi prisen videre til sju andre bloggere.  Skal vi se, jeg gir prisen videre til:

Ladybug, Jorid, Ingrid, Janke, Heklehatt, Karin og Midifila. Alle disse har svært gode blogger. Jeg har en del andre yndlingsblogger også, men disse har fått prisen allerede. Jeg skal nok forfatte et blogginnlegg om gode bokblogger en dag.

Read Full Post »