På vei til Langøyene

Er det ikke vakkert? Øyakarusellen er godt for både kropp og sjel. I går var vi på Langøyene og vi var igjen heldige med været. Jeg møtte en del campere allerede på Vippetangen og tiden frem til start gikk veldig fort. Som vi kan skravle… (les jeg)

Vi gikk løypa en gang før vi startet. Terrenget var kupert, smalt og ulendt i den første delen av løypa. Jeg klarte nesten å tråkke over IGJEN og fikk naturligvis helt noia. Målet for kveldens konkurranse ble derfor å komme seg gjennom det hele uten skader.

Det var et veldig høyt nivå på de som deltok, så jeg stilte meg langt bak da jeg visste at jeg ikke turte å kjøre bunn gass med ankelen min. Det var en krevende løype og det ble noen tøffe kilometer. Den andre halvdelen av løypa gikk gjennom campingplassen, så her ble vi heiet på av glade ferierende folk, som med stor sannsynelighet hadde fått i seg noen bayers. Vi var nok kveldens underholdning og en gjeng med glade gutter hadde til og med satt opp en hinderløype. Den hoppet jeg over til stor jubel blant publikum og jeg fikk ekstra energi og en god latter. Plutselig var vi framme ved oppløpet og alt var over.

Det var en herlig kveld med flotte, positive deltakere og jeg klarte å holde meg skadefri. Tidsmessig var resultatet under middels, men tid er ikke alt her i verden. Det må en minne seg på noen ganger da en ser seg blind på PB og saumfarer resultatlister.

SK Vidar... Respekt

Eventyret som jeg hadde lyst å bli med på i morgen er avlyst på grunn av de seriøse mengder regn som er varslet i Østlandsområdet. En måneds nedbør i løpet av to dager! Hva er det værgudene driver med?

Serr!

I torsdags begynte årets Øyakarusell i regi av Sognsvann Rundt Medsols. Jeg hadde meldt meg på hele karusellen i det vakuum som skaptes når jeg fant ut at Run to the Beat var utsolgt. Nå er jeg nesten glad for at London turen utgår, fordi Hovedøya rundt var helt topp!

Med Rådhuset i bakgrunn

Jeg kom som vanlig altfor langt bak i starten, slik at jeg tapte masse tid i den første bakken opp, da stien var altfor smal for å løpe forbi noen. Mental note to self: ikke still deg lengst bak Anna. Den eneste fordelen med denne taktikken er at du plukker rygger på veien. Det hjelper på selvfølelsen, men som Silja påpekte, det er vanskelig å pushe seg selv på ordentlig når en ligger alene i løypa. Det er litt som å løpe intervaller alene, det funker dårlig. Men jeg klarte i alle fall å følge løypa, det var det mange som hadde problemer med.

Løypa var 3,3km lang, veldig kupert og jeg kom inn på 19,01 noe som jeg er middels fornøyd med. Neste torsdag blir det bånn gass fra første stund.

Etterpå var det reker og loff. Hvilket annet arrangement kan skryte med reker? Vanligvis vankes det banan og sportsdrykk, men her kjør vi på med stil. Tusen takk til Marianne som sørget for innkjøp.

Reker og tidtakerbrikker. Perfekt!

Neste torsdag er det Langøyene som står på tur. Gleder meg allerede!