.
Den kjære lille gutten og jeg spaserte hånd i hånd til min ludovenninne i dag og jeg tok bilde av han i lyset fra en gatelykt.
Det har ikke så mye med saken å gjøre, men jeg må kommentere antrekket. Mens enkelte kjendiser og bloggere sverger til dyrt design til de små, kjørte vi vår egen stil i dag: Lua og skjerfet er hjemmestrikket og kjøpt på Fretex for femten kroner plagget. Vindbuksa er fra speidernes loppemarked. Den kostet ti kroner og er brukt av minst to barn før, det kan man lese på navnelappene. Anorakken sydde min svigermor til Ole Jakobs onkel for femogtyve år siden og både han og Ole Jakobs mamma brukte den flittig! Det eneste som er nyinnkjøpt og dyrt av det han har på seg er skiskoene.
Jeg synes han er fin!
Ting er ikke nødt til å koste mange penger.
.
Ole Jakob har hjulpet meg med julestria i dag. Han har støvsuget hele stua, båret inn massevis av ved og satt på plass nisser. Ole Jakob setter ikke på plass nisser sånn som jeg gjør det. Jeg sorterer dem etter type og størrelse. Han sorterer dem i familier og passer på at alle har noen koselige dyr å være sammen med og en peis å varme føttene ved. Og så gjør han plass til Nass Nøff. Han jobbet i flere timer i dag. Og nå er det nesten jul i Annehuset selv om jeg er sliten og har vond rygg og hetetokter. Nemlig: Hetetokter! Jeg har aldri forstått hva folk snakker om. Nå skjønner jeg. Jeg er treogfemti. Det måtte jo komme.
Men når man har en god og blid og sterk og kreativ liten hjelper, er det ingen ting som er vanskelig.
.
Den flinke gutten bar ved til bestemor i en time!
Da smakte det godt med varm kakao med en fløteskvett i!
,
Det skulle komme et poeng etter hvert. Og det skulle handle litt om at nissene mine ikke står der de pleier å stå og at det er få kaker på plass i boksene.
Det skulle handle om at det blir jul.
Det blir ikke jul uten, sier folk. Og da mener de pinnekjøtt og kryddersild og rull og den gamle juletrefoten mer kristtorn på og nissen med ødelagt nese. Eller besøk av bestemødre eller barnebarn. EllerTre Nøtter til Askepott…
Men det blir jul.
Det er fint med tradisjoner og det er fint med forventninger.
Men hvis jula skal handle om at alt må være akkurat som det pleier og helst litt til, kan det lett føre til forventningspress og skuffelser. For livet forandrer seg. Mennesker forandrer seg. Og ting blir ikke alltid sånn som man har tenkt. Pinnekjøttet kan bli for salt og rullen kan falle fra hverandre. Skruene på jultrefoten kan knekke på lille julaften og nissen kan ha forsvunnet et sted på loftet. Bestemor kan bli for gammel og sliten til å sette seg på flyet og barnebarna vil kanskje feire jul i syden. Og hvis vinterstormene velter trær over strømledningene, må man kanskje klare seg uten julefilmer. Og varmmat for den saks skyld.
Og selv om det ikke går sånn. Selv om alt det ytre er som før, kan det være andre ting som forandrer seg. Og så kan man sitte der midt oppe i alle de helt riktige tingene og ikke ha noen følelse av jul i hjertet i det hele tatt fordi konflikter ulmer eller rett og slett fordi noen har slitt seg ut med å gjøre alt perfekt.
Ole Jakob har fått et lite juletre på rommet sitt i år. Det er et morsomt og dekorativt lite tre som ble kjøpt inn til familien da de bodde i leilighet og ikke hadde plass til et ekte tre. Han vil gjerne at det skal være pakker under hans tre også og han har bragt det på bane flere ganger. Vi har avfeid han litt og forklart at det jo blir litt trist hvis han skal sitte oppe med sine pakker mens vi andre er nede i stua. Men i går kom han tilbake til det. Vi hadde akkurat pakket inn den fine, fine gaven som han har laget til mamma og pappa (Å, som jeg gleder meg til å vise bilde av den!). «Denne pakken må ligge under mitt tre!» sa han med stjerner i øynene. Jeg begynte på den samme forklaringen med at pakkene måtte ligge under treet nede i stua, men så skjønte jeg plutselig at dette var viktig. «Det er jo ikke noen vits i å ha et eget tre hvis det ikke skal være pakker under det», sa han betuttet. Jeg lovet å snakke med mammaen om det. Og nå er vi helt enige alle sammen om at det kan ligge en pakke til hver under Ole Jakobs tre og så kan vi starte gaveutpakkingen der. For det går helt fint an å forandre litt på ting hvis det er det som blir finest for noen. I det brune og hvite huset (som ikke er grønt) blir det Skallelvlam til middag («Tante Mia dreper sauene sine og kommer til oss med dem», som Ole Jakob sa ved frokostbordet i barnehagen en dag). For det er det beste de vet i den familien (det er kanskje det beste jeg vet også). Og da spiller det ingen rolle om den ene har tradisjon for pinnekjøtt på julaften og den andre for kalkun.
Et år feiret jeg jul alene. Det vet at det ikke helt teller, for jeg hadde steder å dra og det ga meg masse glede å vite at mine barn og barnebarn var samlet. Men det var godt og nyttig å kjenne at julefred og juleglede innfant seg selv om jeg var alene. Jeg hadde tenkt meg grundig om og innsett at stresset ved å skulle reise fra Vadsø til Kristiansund og tilbake for noen få dager ville bli litt i overkant.
Det ble jul.
Mange julesanger og julefilmer handler om å komme hjem til jul. Og det er godt å være sammen med familien sin i jula. Men det er like viktig å vite at familien har det fint. Noen ganger kan reisevei og økonomi og værforhold gjøre det vanskelig å reise, og kanskje spesielt akkurat i jula da man gjerne bare har noen få dager fri. Da behøver det ikke å være trist å feire jul hver for seg. En god telefonsamtale og noen bilder eller filmsnutter kan bringe folk nærmere hverandre på julekvelden og så kan man kanskje møtes når det blir sommer og man har feriepenger og mere tid å ta av.
Det finnes mange måter å feire jul på. Noen velger å reise til varmere strøk for å bruke jula til å slappe helt av. Noen hjelper Frelsesarmeen eller andre organisasjoner med å arrangere jul for dem er ensomme som kanskje ikke har noen mulighet for å stelle i stand jul hjemme.
–
Jula betyr ulike ting for oss også. For noen står beretningen om barnet i krybben i sentrum. Noen gleder seg til selskapelighet og sosialt samvær, noen til maten og noen til å ha fri og kunne lese bøker og løse kryssord. Noen vil nyte samvær med familen og noen vil slappe av alene og se julefilmer på tv.
Hva jula er for meg har forandret seg gjennom livet mitt. Jeg husker hvordan jeg gledet meg til jul da jeg var på Ole Jakobs alder. Jula var bare glede da! Det var nøtter og julegaver og en pappa som hadde fri fra jobb. Men da jeg ble litt eldre, begynte jeg å forstå at min mor ikke gledet seg over jula sånn som vi andre. Da hun til slutt innrømmet at hun egentlig aldri hadde følt noen ekte juleglede siden hun som syvåring mistet sin mor, og at hun bare gjorde det som skulle til for oss, ødela det først noe. Jeg bebreider henne ikke at hun sa det. Hun hadde gjort sitt beste i mange år og jeg tror det var en lettelse for henne å få sagt det. Og etter hvert ble det et poeng for oss å gjøre noe som kunne lette situasjonen litt for henne. Sånt som at vi sluttet med juleribba som hun hatet og gikk over til kalkun. Og at vi hjalp litt mere til med matlagingen og sørget for at julegavene hun fikk var til henne og ikke til huset. Og så fikk jula en litt annen mening.
I morgen er det lille julaften. Det er den dagen i jula som er mest tradisjonsbundet for meg. Da pynter jeg juletreet og skjenker meg et lite glass sherry til Grevinnen og Hovmesteren.
Et år veltet juletreet mens Ingrid Espelid avslørte sine knep for sprø svor på ribba. Vann og barnåler og glasskår sprutet ut over hele stua. Mannen i huset var ute på ambulanseoppdrag, den halvvoksne sønnen min var ute med venner og datteren min sov. Det var ikke sånn det skulle være i det hele tatt.
Jeg syntes allerede synd på meg selv.
Jeg satte meg rett ned og gråt. Den fine, håndlagede glasspynten var ødelagt, treet var ødelagt, jula var ødelagt. Jeg hadde lyst til å gå gå og legge meg og ikke stå opp før utpå nyåret en gang. Men så ringte jeg sønnen min og han kom umiddelbart hjem. Vi stablet opp treet, tørket, støvsuget og pyntet på nytt. Og så knyttet vi et nytt bånd.
Og det ble jul.
Og jeg forsto at juletrepynting og sherry og Grevinnen og Hovmesteren var min lille julaften-tradisjon og ikke resten av familiens og at det var helt ok. Litt skuffende, men ok.
.
Om to dager blir det jul for disse to. Den store gleder seg. Den lille skjønner ikke så mye av det som kommer, men gleder seg over det som er. Som nissefester og kalendergaver og barne-tv i mammas armkrok
De er åpne for det meste begge to!
,
,
Dagens nattasang er svært vakker. Jeg har alltid elsket originalinnspillingen, men nå har jeg funnet denne som er enda finere.
