Twitter er et interessant medium. I forbindelse med revolusjonen i Egypt har det vært spennende å følge med i utviklingen både gjennom norske korrespondenter og utenlandske som har stått midt oppi begivenhetenes utvikling. Ofte kan man følge med i spennende refleksjoner om politikk, filosofiske og religiøse. Jeg kan delta i refleksjonene. Det er utviklende. Jeg har funnet mange flotte, reflekterte mennesker som jeg følger og som følger meg.
I går kveld fulgte jeg tre som jeg følger og som følger meg. De reflekterte over begrepet tomhet. Det ble veldig engasjerende og tenkningen stoppet ikke opp hos meg. Den har nok fulgt meg gjennom natten og fortsatte utover dagen.
For mange er tomhet en tilstand og for enkelte forbindes den med ensomhet, isolasjon, depresjon. I Forkynnerens bok i Bibelen står det: Alt er tomhet. I Ordspråkene kan vi lese: Ordsp12,11 Den som dyrker sin jord, kan spise seg mett; den som jager etter tomhet, er tankeløs. Er vi tankeløs, blir ordene vi uttaler også tomme, ja, som lydende malm og klingende bjeller.
I forsøket på å beskrive skapelsens mysterium i 1. Mosebok skrives det: Jorden var øde og tom, og det er inn i denne tilstand at lyset ble tent. For meg betyr dette at tomhet er et vacuum som må fylles. Slik Bibelen beskriver det, fyller Gud tomheten med positive elementer. Det forteller oss en viktig sannhet. Tomheten kan vi fylle med positive, men også med negative elementer. I en av refleksjonene på Twitter ble følgende anført: «Jeg er for å fylle tomheten med mening. Det er en uting at tomhet fortolkes negativt som noe som må fylles eller medisineres.» Dette er en meget klok refleksjon. Og hun fortsetter: «Andre steder er tomhet et åndelig ideale. Er det vi som har misforstått?»
Ja, er det vi som har misforstått? I meditativ sammenheng er målet med meditasjonen å tømme sinn og tanker. Jeg ser det som en renselsesprosess slik at sinnet kan fylles med noe nytt. Og det er her vi kan velge hva vi vil fylle tomheten med. Det er mange kilder vi kan kople oss til. Og de valg vi gjør, vil prege våre holdninger og handlinger i det daglige, noe våre medmennesker får erfare. Det vi er fylt av setter sitt preg på oss.
«Hvis du fyller tomheten med mening, er den da tom lenger?» Den mening vi fyller tomheten med, setter sitt preg på oss og fører oss videre, men mening vi fyller oss med, må korrigeres. Kanskje må vi stund i mellom tømme oss og rense sinn og tanker. For meg er stillhetens rom stedet for slike prosesser. Stillhet og tomhet er ikke identiske størrelser. Jeg hadde en fantastisk skogstur i dag. Strålende sol, hvite trær sammen med mine kjære ble denne turen en vandring i stillhetens rom. Her fikk jeg tømme ut og nullstille meg. Her fikk jeg oppleve tilhørighet sammen med to av dem jeg er mest glad i og at livet er en usigelig gave til oss og at naturen er et stillhetens rom som vi altfor liten grad gjør oss bruk av. Vi trenger å nullstille oss for å møte nye utfordringer på en positiv og god måte. Våre medmennesker trenger oss.
«Jeg elsker stillhet. Stillhet finnes i bøker, i musikk og ved bare å være til – helt alene. Stillhet er livsnødvendig for meg.» Stillhet er livsnødvendig og den er utviklende. Ute i naturen der jeg kan sette meg å bare være, opplever lever jeg at min puls etter en stund begynner å harmonere med naturens puls. Det samme kan jeg oppleve når jeg er omgitt av musikk og når jeg lar meg rive med i bøkenes verden.
Han viste seg glad i venners lag, men hjertet var nær ved å briste. I sannhet kan man oppleve tomhet omgitt av mennesker. Det er fryktelig vondt. Man bruker ufattelig mange krefter for å holde seg oppe i slike situasjoner. Ingen må se hvordan jeg egentlig har det. Ved selv å ha vært i stillhetens rom og kjent på tomheten og fylt den med mening, kan vi være noe for våre medmennesker.
Så får vi hver for oss fortsette refleksjonene omkring tomhet. Jeg vil takke mine følgere for deres refleksjoner som har gjort meg tankefull og rik. Så mange flotte mennesker som vi omgir oss med, men ser vi dem?
La meg avslutte med følgende sitat: «Skal kvalmen over tomheten være det eneste du har å fylle den med?» (Dag Hammarskjöld?)
Tomheten kan være for oss alle sammen et refleksjonsforum. Det er ikke farlig å være der.
