Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Uncategorized’ Category

… variasjoner av temaet babybæsj?  Der jeg tidligere var et relativt oppegående menneske som kunne snakke med mennesker om dagsaktuelle temaer er jeg nå redusert til et vrak som kun er opptatt av to ting – søvn og bæsj. Vi har prøvd å kutte nattpuppen i en uke. I natt kapitulerte jeg. Fullstendig. Jeg orker ikke å høre på at han gråter og han har derfor fri tilgang til puppen igjen. Søvn og bæsj. Han sover bedre når han ikke må rase over manglende nattmat og jeg er faktisk hakket mer uthvilt når jeg har tilbragt 3 sovende timer i stolen. Og så satser vi hele Google på at nattpuppen fikser bleiene og at jeg snart slipper å lese mer om grønn bæsj. Orker ikke mer grønn bæsj. Ny teori er at han slutter å våkne på natta når vi flytter han på eget rom. Ja? 

PS: Hvis man ikke blir skilt i løpet av babyens første leveår kan man overleve alt! Her en morgen stod jeg i dusjen og tenkte at hvis jeg går fra gartneren kommer jeg til å få sove annenhver uke. Ja, sånn har det blitt, jeg har blitt gal. 

Read Full Post »

Jeg har høyt blodtrykk, for høyt blodtrykk. Og som ganske høygravid er man da redd for at det, i tillegg til alt mulig annet som feiler meg, sniker seg på en aldri så liten svangerskapsforgiftning. Man er i dette tilfellet Gartneren. Jeg forsøker å ikke bekymre ham unødig, men blir selv litt svett idet det flimrer for øynene og hodepinen setter fart. Så vi ringte opp til hospitalet og snakket med ekspertisen. Som ikke var bekymret. Ennå. Men hun ville gjerne se meg hvis trykket ble høyere. Og så skulle jeg ikke styre med LilleRuth eller vindusvask eller noe. Bare sitte. Så da sitter jeg, og avventer. Det er 40 dager igjen til pops, og det blir 40 lange dager hvis de skal tilbringes slik. Ingolf hikker. Det hjelper litt på humøret når han rapporterer inn.

Read Full Post »

Gratulerer med kvinnedagen sier folk. Gratulerer med hva, tenker jeg? Gratulerer med at det fortsatt ikke er likestilling verken i Norge eller verden for øvrig? Gratulerer så mye med at kvinner fortsatt ikke har lik lønn som menn? Eller med at en rekke kvinner ender som ufrivillige minstepensjonister som en uheldig konsekvens av barnefødsler og midtlivskriser?

Vi feirer kvinnen, sier folk. Hva er det egentlig du feirer? Kvinnedagen skal markeres, ikke feires. Dette er ikke morsdagen, ikke bursdag og ikke navnedagen til alle verdens kvinner. Dette er den ene dagen vi setter av til å ha fokus på at kvinners liv og kvinners rettigheter fortsatt ikke er makne til mannens. Ja, vi er kommet langt i Norge, men vi har fortsatt mye igjen. Og hvis vi ser på resten av verden burde 363 dager i året vært dedikert kvinnekamp frem til det å være kvinne ikke var ensbetydende med å være mer utrygg enn dine medmennesker med penis.

Jeg må logge av, for akkurat på denne dagen stiger blodtrykket proposjonalt med alle de idiotiske utspillene om nettopp denne dagen.

Read Full Post »

Jeg beskuer navlen, fordi det er enkelt der den er det første man ser når jeg kommer rundt hjørnet og fordi jeg er sykemeldt og ikke har så mye annet å finne på. Navlebeskuelsen består i å lese mamma-litteratur. Fort. Fortere enn man burde lese veldig tynne bøker som de tar seg uforskammet godt betalt for. Jeg har lest Helena Brodtkorbs «Mammasjokket» på nytt. Det er en fantastisk bok, og nå som jeg har lest den 3 ganger og lånt den bort til to personer begynner den å bli normalpriset i hodet mitt selv om jeg kjøpte den på fullpris idet den kom ut. Og siden jeg syntes den var så bra, og jeg lo så mye til og med på runde 3, gikk jeg sporenstraks inn på ark.no og søkte opp mammabøker. Jeg krøp til korset og kjøpte Johanna Grønneberg Mesas «Etter fødselen; det alle glemte å si» for alt for mange penger. Jeg har tittet på denne boken en rekke ganger, men konkludert med at jeg syns det var for mye penger for usle 90 sider. Men så har Brodtkorb fått meg helt over styr med sin superbok, og så kjøper jeg de 90 sidene og leser boken på nullkommatre. Og den er en fattig erstatning for Brodtkorbs snert. Tidvis dukker det opp ett og annet poeng, som faktisk fungerer, men absolutt alt som er bra med boken slås fullstendig ihjel i løpet av de 7 siste sidene der Mesa ramser opp alt hun har klart i løpet av permisjonen sin – «Se på meeeeeeg, jeg er supermaaaaaaamma, men later i all ydmykhet som at jeg ikke er klar over det selv.»

Grønneberg, denne lukter litt for mye Hollywood, som du selv ville sagt. Og jeg er sur fordi jeg har brukt 250 kroner på 90 sider, som jeg ikke kommer til å lese igjen, og som jeg heller ikke kan låne bort fordi den rett og slett ikke er bra nok til å anbefales. Og til de som får googlet seg innom her – ikke kjøp den, send meg en epost hvis vanviddet rammer deg så kan du låne e-boken hos meg, og så får du lest den og jeg får litt bedre avkastning på kroner 2,78 per side.

Read Full Post »

Hva later du?

Jeg later meg selv. Bekkenet skrangler verre enn toget, og dagens gjøremål består av ukeshandling, tannlegen og lapskauslaging. That`s it! Innimellom disse tre tingene skal jeg sitteligge i sofaen og vente på bedre dager. Når jeg leste litt tilbake så jeg at for et par innlegg siden var det 83 dager igjen, og nå – vips! – er det bare 75 dager. Dette går jo så det gviner. Not!

Jeg har vasket klærne til Ingolf, bare sånn i tilfelle han skulle få det for seg at han vil komme litt før. Og jeg har vasket vognen og bilsetet og alt annet jeg kom på at han kanskje skal bruke. Jeg finner imidlertid ikke lammeskinnet. Skal tro hvor det har blitt av? Når jeg tenker meg om, og det gjorde jeg jo akkurat nå, er det vel kanskje logisk at jeg har lagt det inne i friluftsboden sammen med liggeunderlag og andre teltting. Eller? Det hadde vært mer logisk om den lå med vognposen, men jeg ser vel at logikken kan ha sviktet meg i entusiasmen over å ha en egen turbod.

Naboen min later også, men helt hva vet jeg ikke. Som oppvakte sjeler kanskje husker maltrakterte jeg rhododendronen hennes når jeg fjernet skoghekken som omkranset det nye (for oss) huset. Etter dette virker det som at hun bare ga opp hele hagen, alt! For nå flyter det med søppel etter vinterens takbytte, som for øvrig ikke er ferdigstilt, og det flagrer en presenning på 3.uken, og til jul tok hun seg bryet med henge opp julelys, men plukket ikke opp søppel først, så det ser nå ut som om det skal være fest på dynga. Og for all del, folk kan jo ha det som de vil hos seg selv, men nå er det jo sånn at jeg er hjemme og uvirksom og med prima utsikt ned til henne. Kanskje jeg må gå å rydde litt? Eller kanskje jeg bare skal bli på sofaen? Helst det vel. I 75 dager til…

Read Full Post »

Ambisjonsnivået er latterlig lavt. Gartneren sa ved frokosten i dag at vi nå går inn i de ti absolutt verste ukene. Frustrasjonen over min manglende funksjon er til å ta og føle på. I går gjorde jeg for mye, og for mye bestod av en 45 minutters saktegående spasertur med samen. Resten av dagen var vond og trasig. I dag har jeg isteden vært en tur hos fysioen på morgenen før jeg ikke gjorde noenting en lang stund, etterfulgt av halvannen time formiddagslur. Nå har jeg våknet og føler meg som et nytt menneske. Det er på dette tidspunktet jeg vanligvis finner ut at nå går jeg en tur med hunden, for nå føler jeg meg så bra! Og så er gårsdagen tilbake før vi vet ordet av det. Derfor – tadaaaa – tar jeg isteden og lager verdens lateste middag, risengrynsgrøt, og moller meg med mac`en en time før jeg skal hente monsteret i barnehagen. Og så kanskje, bare kanskje, får vi alle en hyggelig ettermiddag sammen.

Det burde vært kurs i å være på nav, brevkurs som sådan, der man lærte hvordan man fordeler en brøkdel av ordinære oppgaver ut over en hel uke. Og mediterer bort enhver form for entusiasme og engasjement. Eller kanskje de bare kan gipse meg fra livet og ned, sånn at jeg ikke får sabotert noe mer for meg selv.

Som en ps kan jeg nevne at jeg har en helt latterlig crush på Sivert Høyem, som er en utseendemessig blanding av Gartneren og Fittsniken. Personligheten er heldigvis all gartner, men jeg syns likevel det er pinlig. Det kan legges til at jeg også har en sånn kvinnecrush på hans kone, Helena Brodtkorb, fordi hun er så innmari ærlig og tøff. Bra folk!

Read Full Post »

Vaskerier

Jeg vasker huset. Nei, det gjør jeg ikke, jeg prokastinerer og har snart brukt opp hele internett. Jeg skal vaske huset. Jeg skal bare sitte litt til, for det er liksom ikke nok at høyre rumpeball har sovnet.

Å vaske huset i nåværende bekkenløsende tilstand er et heldagsprosjekt. Og i tillegg skal jeg og den samiske hunden dra den forgangne juletreet bort til plassen der kommunen samler disse opp. Bare å sette i gang altså. Men nei. Kanskje hvis jeg finner noe bra musikk?

Noen ganger tenker jeg at vi godt kunne hatt vaskehjelp. Men så er jeg jo egentlig enig med Gartneren i at LilleRuth (og meg selv) får dårlig moral av det. Jeg bare har ikke lyst til å vaske.

Før kunne jeg ta en vaskepils, og pause med en sigarett. Dette er ikke lenger et alternativ, og jeg må si at noe av sjarmen med den tidligere vaskedagen har svunnet hen. Hva belønner man seg med når alkohol og nikotin er utelukket? Ja, det kan man saktens spørre om.

Read Full Post »

Older Posts »