Farging med Vaid
(Isatis tinctoria)
Vaid er en toårig plante av korsblomstfamilien og
plantens blader blir brukt til å farge ull, lin og silke blått.
I vår sådde jeg noen vaid frø innendørs, disse spirte veldig godt.
Småplantene fikk flytte ut da faren for nattefrost var over, de ble plantet i
godt kalket og gjødslet jord.
Første året danner planten kun blader og det er de som gir den gjeve blåfargen.
Det andre året blomstrer planten og setter frø som kan høstes til ny avling.
Midten september ble bladene høstet, hakket opp og stappet ned i en stor krukke.
Deretter helte jeg kokende vann i krukken, det fikk stå i ro 1 time.
Deretter ble bladene fjernet med en sil og slik så det ut etterpå.
Pigmentene synker til bunns.
Pigmentene må vaskes for å få bort uønskede farger, dvs. vannet ble flere ganger forsiktig skiftet ut når pigmentene hadde lagt seg til ro i bunnen av krukken.
Jeg tok vare på det brunrøde vannet for å farge garn med dette også.
Grumset på bunnen er vaid pigmenter.
Etter flere gangers skifte av vann så krukken slik ut.
Det ble ikke tid til å farge garn direkte, vi skulle på tur.
Krukken med vann og pigment ble derfor satt i fryseren.
Siden vann ekspanderer i frossen tilstand, helte jeg fra noe av vannet for at glasset ikke skulle sprekke.
Vel hjemme igjen satte jeg i gang med farging.
Glasset ble tint opp og jeg farget etter samme metode som til farging med indigo.
1. hespe fra venstre: selvspunnet sjeviot, 2. og 4. Ask fra Hillesvåg,
3. Rauma ryegarn som tidligere var farget med røsslyng.
Det brune hespet ble farget med skyllevannet.
Neste år blir det vaid åker 👍😀