Ibn Arabi
| Ibn Arabi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juli 1165 Murcia | ||
| Død | 8. november 1240 (75 år) Damaskus | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter, filosof, mystiker | ||
| Nasjonalitet | al-Andalus, Almohadene | ||
| Språk | Arabisk | ||
| Livssyn | islam, sunniislam, sufisme | ||
| Periode | Middelalderen | ||
Ibn Arabi (25. juli 1165 – 8. november 1240) var en sufimester, filosof, dikter og forfatter til en rekke kjente avhandlinger om islams esoteriske aspekter. Hans fullstendige navn er Abū abd-Allah Muhammad ibn al-`Arabi[1] (أبو عبد الله محمد بن علي بن محمد بن العربي الحاتمي الطائي). Hans fremste verk om sufisme, Al-Futuhat al-Makkiyya (Mekkaåpenbaringene) er et omfattende oppslagsverk på 560 kapitler. Hovedemnet omfattet metafysikk, kosmologi, forholdet mellom religion og vitenskap, rettsfilosofi, og åndelig tolkning av islamske ritualer.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ibn Arabi ble født i en velstående muslimsk familie i den mauriske byen Murcia (sørlige Spania). Åtte år gammel begynte han å studere islam i Sevilla. Han viste tidlig en forkjærlighet for islams mystikk, sufisme og ble innvigd i sufismens hemmeligheter av to kvinnelige mestre, Jasmin fra Marchena (60 km sør for Sevilla)[3] og Fatima fra Córdoba. Da Ibn Arabi avsluttet sin formelle skolering i hjemtraktene reiste han østover på jakt etter økt kunnskap. Han nådde Mekka i 1202 hvor han ble tatt imot av en persisk adelsfamilie fra Isfahan.[2] Han ble inntatt i Nizam, familiens fatter, som han møtte for første gang ved den hellige kaba. I sin diktsamling Tarjuman a-Ashwaq beskrev han hennes sjeldne skjønnhet og klokskap.
Hans besøk i Mekka, hvor han ble værende i tre år, ble begynnelsen på et omfattende litterært forfatterskap. Han tilbrakte også mange år med å reise rundt i Nord-Afrika, Syria, Palestina, Irak og Tyrkia.[2] «Den største mesteren» (al-shaikh al-akbar), som han ble kalt av den senere sufistiske tradisjonen, er forstått til å bety at ingen andre hadde vært i stand til å gå i den filosofiske dybden av islamsk tro slik som han gjorde. [4] Han døde i Damaskus i 1240 hvor han ble begravd.[2]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Ibn Arabi har forfattet mer enn 500 titler av store og små bøker, men han er i hovedsak kjent for to mystiske avhandlinger, Al-Futuhat al-Makkiyya (Mekkaåpenbaringene) og Fusus al-hikam (Visdommens edelsteiner). Sistnevnte kan sies å romme kjernen i hans esoteriske undervisning og dens innflytelse på islamsk mystikk er stor. Utenfor den islamske verden var hans tanker stort sett ukjente fram til moderne tid.[4] I Sverige ble blant annet maleren og den muslimske konvertitten Ivan Aguéli og poeten Gunnar Ekelöf blant de som ble inspirert av Ibn Arabis mystikk.
Ibn Arabi i oversettelse[rediger | rediger kilde]
- Oversettelser til svensk
- Muhyiddin ibn Arabi: en minnesbok, 1998, ISBN 91-88992-19-5, redigert av Stephen Hirtenstein og Michael Tiernan (Alhambra)
- Fakhr al-din Araqi, Gnistornas bok, 2005, ISBN 91-85503-00-2. Kommentar til Ibn Arabis Fusus al-hikam og har en presentasjon av Ibn Arabis liv i innledningen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Ibn al-'Arabi, Muhyi al-Din (1164-1240)», Muslim Philosophy
- ^ a b c d The Meccan Revelations. 1900-1999
- ^ Williams, Jo: «Marchena», Andalucia.com
- ^ a b «Ibn Arabi», Stanford Encyclopedia of Philosophy
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
