Det aller viktigste målet mitt for 2017 er å investere mer tid i min egen psyke. Jeg er på et så bra sted akkurat nå og jeg vil virkelig ikke miste det - selv om angsten enda ligger her og bobler på innsiden, venter på å ta full kontroll, så har jeg et annet perspektiv på det nå enn før. Eller, perspektivet er det samme for det er jo enda forjævlig, men måten å kontrollere det på er annerledes. Min eneste motivasjon for å trene er psyken min - når jeg har angst for angsten gleder jeg meg kun til å ta på joggeskoene å bevege meg, for da vet jeg at det går over eller i det minste blir bedre. Det er så synd at trening ofte blir sett på som en "uting" å snakke om fordi det skaper press, og ja, trening kan absolutt være negativt om det er av feil årsaker og om selve treningen også blir et stressmoment, men det hjelper virkelig på psyken min i alle fall. Å spise junkfood å se på en serie har fristet mest før, og jeg gjør jo det også enda, men aldri fordi jeg synes synd på meg selv eller for at det skal "kurere" noe, for det gjør det aldri. I dag hadde jeg kun lyst til å sove bort den ekle følelsen jeg hadde inni meg, men jeg tok heller på meg badeklær og dro i svømmehallen. Jeg er heldig som har en svømmehall ikke så langt fra meg så hvorfor jeg ikke utnytter det mer må gudene vite, det skal jeg i alle fall begynne med nå. Det var så deilig! Å være i vannet kurerte virkelig både det ene og det andre.
På snakk om egen psyke, jeg skal på healing + reading neste uke, og videre derfra skal jeg lære meg å meditere skikkelig! Det blir så spennende. Jeg skal til en mann jeg har fått anbefalt, og jeg føler meg virkelig klar for å åpne en ny "sans" i meg. Jeg er ikke helt i balanse med universet slik som jeg skulle ønske i alle fall, og jeg er så fascinert av menneskers følelsesliv, hjerne og ikke minst hele eksistensen at jeg virkelig føler dette er rett match for meg. Ikke minst er jeg åpen for det meste, og villig til å lære mye - med en sunn dose skepsis, men så lenge vi snurrer rundt i dette universet vi egentlig ikke aner noe om så kan jeg egentlig være klar for det meste. Ingenting er jo bevist, og det eneste man kan stole på er hva man selv føler og mener er rett. Jeg skal gi dere beskjed om hvordan det var, så klart!
Så, i kveld blir jeg bare hjemme. Anne-Sofie og Marte kommer over en tur for å slappe av å snakke, men det er alt. Jeg skulle egentlig på Spellemann i dag, men en gutt som jeg har kjent hele livet, og som har vært en nær venn av familien og en del av gjengen i mange år er savnet i Harstad. Han har vært borte siden torsdag, og det er så klart utrolig vondt. Det siste jeg har lyst til er å feste akkurat nå, jeg vil heller være med folk jeg er glad i, under rolige omstendigheter.. Ta vare på hverandre folkens ♥
Ofte når jeg leser nettaviser eller blogger kommer det opp reklamer som sier "vil du hjelpe oss å bli bedre? Ta spørreundersøkelsen!" og slike ting. Jeg gidder aldri, for hvem vil svare på masse spørsmål som ikke er relevante for mitt eget liv og uten å få noe igjen for det? Ikke meg! MEN - så kom meningstorget.no på banen, og nå kan du altså tjene penger på å svare på spørreundersøkelser! Hvor bra er ikke det?
Ikke bare tjener du ekstra penger, men du kan vinne gavekort på masse steder som for eksempel Zalando, Peppes Pizza, Dressman +++. Jeg har selv testet det ut, og det er kjempeenkelt - og selvfølgelig helt gratis. Det er bare å dele meningene sine med store brands, og wips, du tjener ekstra penger.
I tillegg er det gøy, og du får tester som er relevant for deg. Det er også enkelt å skape en konto, jeg gjorde det via facebook og det tok ikke mer enn et par sekunder. Testene tar heller ikke lang tid, og man har det morsomt mens man holder på! Husk at du må være 18+ år for å delta i spørreundersøkelser på meningstorget.no.
Jeg har vært på fotografering for magasinet 2 minutter som kommer ut i mai, nå sitter jeg hos en kompis som nettopp har flyttet inn på Tjuvholmen for å se den nye leiligheten hans. Om et par timer drar jeg til Drammen - jeg spiller på the box fra klokken 00:30, og det gleder jeg meg masse til!
I går var det klart for costume-awards, og jeg bestemte meg for å ha rumpen til en veninnne på t-skjorten. Med mensen. Ford.. hvorfor ikke? Det er et fint bilde liksom.
Det er så rart, men det flaueste jeg noen gang har opplevd er i sammenheng med mensen. Jeg fikk mitt månedlige besøk litt uventet da jeg spilte inn en tv-serie, og foran hele kameracrewet uten at jeg hadde sjans til å gjøre noe for å skjule det. Jeg ble så flau at jeg måtte sette meg ned å virkelig ta meg sammen på bakrommet etterpå, og "ryktene" spredte seg også rundt til de andre som jobbet i produksjonen og jeg fikk høre det senere samme dag på innspilling. Som om det var noe skammelig, og en u-ting, at jeg hadde gjort en "feil". Jeg har også opplevd når jeg dater gutter at de kan være sånn "ueehh æsj har du mensen, da vil jeg ihvertfall IKKE ligge med deg" og da tenker jeg bare "neivel, jeg ville ikke ligge med deg i utgangspunktet og nå vil jeg i alle fall ikke". Det er så teit at det skal være noe flaut og noe skammelig, og ikke minst at jeg måtte få høre det gjentatte ganger av voksne mennesker. Nei, jeg mener ikke at man skal slutte med bind og tamponger, for det er ikke hygienisk, jeg mener bare at det ikke nødvendigvis trenger å være noe skammelig over det. Man skal være glad kroppen fungerer, og være litt "fuck it".
Dette handler ikke om at jeg prøver å gjøre mensen til noe stort eller en sensasjon, men jeg vil bare vise at det ikke burde være så.. flaut? Vanskelig? Komplisert? Det fikk jeg bevist da jeg la ut bildet på instagram, og fikk kommentarer fra godt voksne menn og kvinner som gjentok "æsj" og "fy faen så ekkel du er" om hverandre. Folk henger etter i å lære om kvinnekroppen, og det burde ikke være så forbanna nøye egentlig.
Venninnen min som er avbildet har tatt bildet selv, og har en tumblr du finner HER. T-skjorten er designet av meg og stylisten min Salima Jobarteh, og trykket opp av Lowetand. :)
Det er mange av dere som har etterlyst at jeg viser opp soverommet mitt og forteller hvor alt er kjøpt - og jeg må bare påpeke før vi setter i gang at soverommet mitt er helt mørkt med dårlig belysning så å ta bilder der inne var ikke det enkleste jeg har gjort, men jeg prøvde. Her kommer en liten interiør-guide! Ingen av produktene i innlegget er sponset forresten, i tilfelle noen skulle etterlyse at jeg merker noe som "spons". Alt er kjøpt og betalt for egne penger.
Soverommet mitt er veldig lite,og jeg gjør ikke så mye annet der inne enn å sove / lese bøker. Alle frarådet meg fra å male det sort, men jeg hørte ikke på dem - og glad er jeg for det! Malingen kjøpte jeg på fargerike, og jeg husker ikke hva slags nummer / fargekode den har. Jeg sa bare "jeg vil ha den mørkeste fargen dere har", og dette ble resultatet. Jeg malte sammen med en gjeng venner så malejobben er langt i fra perfekt, men jeg liker det. Det har personlighet og en historie, og folk jeg har glad i er en del av soverommet da.
Lampen kjøpte jeg på Italian House, som ligger på Røa. Det var laaaang leveringstid og helt middels service med tanke på prisnivået, men OJ så mye fint de har! Jeg ventet rundt en måned på denne lampen, og det etter at jeg hadde betalt for hjemlevering men likevel endte opp med å måtte få den hentet selv.. Jeg ville at detaljene på soverommet skulle være gull, og jeg falt for denne lampen med en gang jeg så den i en katalog.
Jeg leser hver kveld før jeg legger meg, og disse har jeg pløyd meg igjennom de siste månedene. Jeg er enda ikke ferdig med "i hvert øyeblikk er vi fortsatt i live" (som er den boken man ikke kan se tittelen på, grunnet blitzen), og den øverste boken "kroppsvandring" som jeg begynte på denne uken. Favoritten min av disse bøkene var novellesamlingen som er skrevet av Richard Brautigan, som jeg fikk i bursdagsgave hos min venn Gaute.
Dette bordet kommer også fra Italian House, og er en av favoritt-tingene mine i hele leiligheten. Mye finere i virkeligheten enn på bilder!
Jeg prøvde meg på en levende plante - uten hell. Da fikk denne fra ambiplants steppe inn! Jeg er fornøyd med både den, og selve nettsiden jeg kjøpte fra. De har supergodt utvalg og jeg kommer til å kjøpe flere "planter" derfra for å ha i både stue, på kjøkkenet og i gangen etterhvert. Den ser ikke ekte ut, men det er ikke noe man tenker over, eller i alle fall ikke jeg.
Putetrekkene og dynetrekket er fra Missoni, og kjøpt på Milla Boutique. Bamsen har jeg med meg over alt, jeg spooner med den om natten (uansett om jeg deler seng med noen eller ikke, bamsen kommer først!) og hver gang jeg reiser holder jeg den tett under armen. Det er flere lesere som har møtt meg på flyplassen og synes det er veldig rart, hehe. Men det er min beste venn!
Her kan man tydelig se at malejobben er litt dårlig, haha. Sekken er fra Louis Vuitton og den står alltid soverommet som en slags dekor, tv fra TCL og gulvteppe fra IKEA som dekker nesten hele gulvet.
Prisene mine for årets blogger 2015 og 2016 på Se&Hørs kjendisgalla. De passer fint inn på soverommet mitt, synes jeg! Og jeg bruker den ene som "støtte" til vinduet, slik at det ikke skal blåse opp i løpet av natten om jeg har det på gløtt.
Bilde av meg fotografert av Marthe Bleu, som både har tatt bildet men også rammet det inn og forstørret det for meg. Tumblren hennes finner du HER.
Dette viste jeg dere i går, men portrett av meg, laget av Tony Helberg (@helbergart på instagram)
Enda et bilde av meg selv har offisielt kommet på veggene hjemme hos meg! Nå er jeg oppe i 5 stk, haha.. Jeg skal ha bilder av meg selv i alle rom, bare sånn at det er sagt!
Dette er laget av kunstneren Tony Helberg (@helbergart på instagram) og jeg digger det, så klart. Det er jo skikkelig kult!
Jeg har enda mamma på besøk og det er kjempekoselig, men jeg kjenner at jeg har blitt alt for vant til å bo alene - jeg er en kontrollfreak av dimensjoner og kan nesten ikke vente til jeg får gå rundt å sortere etter at hun har dratt, om en eneste ting ikke ligger som den skal i leiligheten får jeg høy puls. Det betyr ikke at jeg er spesielt ryddig, jeg bare vet hvor alt er, hehe. Jeg tror nok mamma blir litt irritert på meg som virkelig skal stresse enhver liten ting, men hun tar det med et smil og elsker meg likevel. :)
Jeg løper som vanlig rundt uten bukser når jeg er innenfor leilighetens fire vegger - men med sko, jeg bruker ofte sko inne av en eller annen grunn. Det er mer behagelig?? Uansett, nå skal jeg gå for å handle inn mat til oss, i morgen reiser mamma og charlie tilbake:(
Mamma fant i dag en "sjokkerende" oppdagelse i skapet mitt - herredeodorant. Jeg har brukt herredeo i et par år og synes det er verdens mest naturlige sak, men det er faktisk ikke første gang jeg får kommentarer på hvor rart det tydeligvis er. Jeg husker ikke hvordan det startet, men jeg lånte vel hos en gutt en eller annen gang, og oppdaget hvor mye bedre det er! Deo for menn lukter bedre enn deo for kvinner, og man holder seg fresh mye lengre, faktisk utover hele dagen. Og visste dere at stort sett alle deodoranter for kvinner inneholder aluminium som blant annet kan føre til kreft (men igjen - alt kan vel det nå om dagen). Jeg synes bare det er rart at det kun gjelder deodoranter for kvinner og ikke for menn, hvor kun et fåtall deodoranter inneholder aluminium? ANYYYWAYS, dette er deodoranten jeg bruker, den kan kjøpes på alle matbutikker. Anbefales uansett hvilket kjønn du er!
En annen fakta: jeg bruker barberhøvler for menn også. Etter at jeg sluttet å samarbeide med "shai" barberhøvler gikk jeg over til barberhøvler for menn, det er MYE bedre.
Hver gang jeg blir intervjuet får jeg alltid samme spørsmål - hvem jeg ser opp til. Tydeligvis er ikke mamma & pappa gode nok svar, så da må jeg nesten svare den personen jeg ser nest-mest opp til. Queen Miley Cyrus!
Vi vet alle at hun har en fantastisk stemme, og i tillegg leverer hun de sykeste musikkvideoene! Vi har vel ikke glemt dette her?
Men hun er så mye mer, og dessverre tenker på folk på kroppen hennes / tunga ut av munnen / twerking når navnet hennes kommer opp. Det jeg elsker med Miley er hvordan hun bruker berømmelsen sin til noe bra. Jeg kan relatere meg til henne på mange måter fordi hun har gått utradisjonelle veier og er provoserende, men ikke "uten grunn" - hun har en mening bak alt hun gjør, og er en fantastisk kul feminist. Hun har startet Happy Hippie Foundation som fokuserer på rettighetene til homofile og transkjønnede, samt kvinners rettigheter.
Talene hennes inspirerer meg gang på gang, og jeg savner virkelig at flere kjendiser bruker stemmen sin på denne måten. Det gjør at jeg klarer å ha tro på meg selv til å snakke høyt om tingene jeg tror på - og at jeg prøver å vinkle talene mine når jeg mottar en pris til å handle om noe viktigere enn glitter og glam. Sjekk ut denne fine dama daaa!
Herregud, jeg husker da jeg var 13-14 og poserte slik som demonstrert ovenfor på absolutt alle bilder jeg tok, med mine (ikke-eksisterende) pupper presset frem mot kameraet. Denne gangen ble det faktisk ikke slik med vilje altså, jeg lover.. Da jeg var yngre kunne jeg sitte i timesvis å eksperimentere med masse innlegg i bh-en, flere bh-er oppå hverandre og vinkler bare for å få frem en liten kløft som jeg da skyggela med masse kontraster i redigeringsprogrammet "picasa" etterpå. Alt for å ha like store pupper som de andre jentene i klassen. Well, nå begynte dette innlegget å handle om pupper og det skulle det ikke i det hele tatt egentlig, men la gå - den dag i dag synes jeg alle størrelser er fine og det mener jeg fra bunnen av mitt hjerte, og jeg har også forstått at ikke alle får pupper når man er så unge - selv om jentene i klassen fikk det før meg og jeg nektet å innse det, haha.
Uansett! Jeg har vært på photoshoot i dag, som ble veldig fin - og jeg vet jeg sier dette hele tiden - men annerledes. Photoshooten ble annerledes, altså. Vi eksperimenterte med lys og det har jeg aldri gjort før på denne måten, det er vanskelig å forklare men jeg skal absolutt vise dere når alt er klart og redigert ferdig. Det var en photoshoot bare før gøy, slik at jeg har materiale til bloggen men også sånn at man får lekt seg litt i studio.
NÅÅÅÅ skal jeg nok en gang få servert middag - mamma<3
Da jeg gikk på videregående var planen min å studere. Det var i alle fall det jeg sa til alle rundt som spurte - jeg prioriterte jo litt annerledes enn andre. Istedenfor å være på skolen var jeg hjemme og blogget, jeg gjorde det jeg måtte av prøver og innleveringer men ingenting mer. Hver gang jeg var på skolen fikk jeg høre fra lærere at "blogg er ikke noe å satse på" og "jeg kom aldri til å bli noe om jeg bare skulle sitte hjemme å skrive om hverdagen min hele tiden ", så derfor svarte jeg bare "jeg vil studere markedsføring" om noen spurte - jeg orket ikke å ta diskusjonen, rett og slett.
Jeg bestemte meg for å ta ett friår etter videregående for å finne ut hva jeg ville å ta opp fag, og innimellom der fikk jeg kontrakt av tv2 og bloggerne. Etter det bestemte jeg meg for å flytte til hovedstaden å satse på denne "kjendisgreia" en stund, å leve av bloggen med andre ord. Jeg satset alt jeg hadde og da jeg flyttet til Oslo ante jeg heller ikke hvor mye penger jeg hadde eller tjente per måned, og var redd hver eneste dag for at jeg kom til å miste leiligheten og inntekten min om jeg ikke sto opp klokken 06 hver dag for å finne på noe å skrive om. Dette var jo bare mitt eget hode som tullet for meg, jeg tjente bra men jeg ble uansett stresset og om jeg hadde glemt å betale en regning så jeg for meg at jeg kom til å havne i fengsel, haha.. Jeg hørte også alt lærerne hadde sagt spille om og om igjen i hodet, "det går ikke å leve av det du holder på med".
Etterhvert har det blitt den ene tingen etter den andre - jeg kunne aldri hatt nok med å bare blogge. Det er kjempegøy og spennende, men jeg ville ha stresset alt for mye over framtiden min om jeg ikke fikk flere ting å holde meg fast i. Nå har jeg gitt ut bok og har erfaring og kontakter via det, jeg har lært meg å være DJ og kan alltids jobbe mer og hardere på det (jeg er så heldig at jeg kunne ha levd av kun det om jeg bestemte meg for å droppe bloggen, og det føles fint) i tillegg til å ha jobbet mye med tv å være en foredragsholder. Alle disse tingene kunne jeg ha levd av, men jeg velger å ha bloggen også fordi det er gøy og jeg har behov for å kunne skrive direkte til dere, når jeg selv ønsker det.
POENGET VAR, jeg får hele tiden spørsmål på om jeg har lyst til å studere nå, og JA jeg har absolutt lyst til det, men jeg har ikke tid. Studier kan jeg alltids ta, og jeg har spart nok penger til å kunne ta fri ett år for å studere et eller annet om jeg plutselig skulle føle for det. Jeg føler meg dum om jeg ikke utfordrer hjerne min, og det gjør jeg jo for all del i jobben min - fordi jeg utfordrer meg selv og ikke har "tatt til takke" med bloggen slik den er. Derimot elsker jeg å lese, og jeg leser mye bøker for å utvide vokabularet mitt blant annet, og om det er ord jeg ikke forstår så søker jeg dem opp. Jeg leser morgenbladet fra perm til perm hver uke, og søker opp personer og temaer om det er noe jeg ikke forstår helt.. Ikke at det er all verden, men det er min egen måte å "utdanne" meg på, eller i det minste henge med i svingene og forstå ting som venner kanskje lærer på skolen. Jeg kan mye om masse, men jeg føler meg likevel langt ifra ferdiglært og det klør nesten i hjernen etter å vite mer, å ha mer erfaring på et eller annet som er nytt for meg. Jeg er en rastløs sjel, og jeg ønsker ikke å dø uten å ha sett mitt fulle potensiale på flere ulike felt.
Om jeg skulle ha studert så ville nok valget ha falt på foto, journalistisk eller makeup - eller alle tre, haha. Nok en gang med bloggen i bakhodet, fordi alle fagene ville gjort at bloggen ble bedre. Nei vet dere hva, om jeg ikke skal tenke på blogg i det hele tatt, så ville jeg ha studert sosiologi eller psykologi. Det er jo det som interesserer meg aller mest, og kanskje jeg bare skal følge hjertet mitt å gjøre det etterhvert? Jeg kan jo enda blogge, selv om jeg studerer.. Ah, så vanskelig. Kanskje dere har noen råd å komme med til meg? Jeg kan jo begynne å studere når jeg er 30, kanskje noen har erfaringer med det også?
Nå er endelig Charlie her! Jeg var så spent på hvordan han kom til å reagere på å være tilbake i leiligheten, han vokste jo opp her og var her hver eneste dag nesten ett år, men man vet jo aldri.. Jeg ble derfor så glad da han løp opp trappene og stilte seg utenfor døren til min leilighet (at han ikke tok feil dør altså) og at han løp rundt slik han alltid gjorde. Han la seg på det som var hans faste plass, han slapper av akkurat som han pleide å gjøre her og blir litt ekstra mammadalt. Åh, jeg elsker han så mye! Og best av alt?! Jeg fikk til å få hundefilter på han på snapchat! Det har vært en drøm lenge, haha.
Han skal bare være her frem til fredag, da reiser han og mamma tilbake til Harstad. Jeg vil gjerne få han tilbake hit en dag men mamma og pappa mener det er best å vente til jeg har kjøpt større leilighet og bor sammen med noen, og jeg er enig med dem selv om jeg gjerne vil ha Charlie her med en gang. Men det viktigste er jo ikke hva jeg føler, jeg må tenke på hva som er best for hunden. Akkurat nå er det å være i Harstad, uansett hvor trist det er for meg.
Jeg var rundt 15 år da jeg oppdaget sminkevideoer på youtube. Jeg øvde hjemme hver eneste dag og kunne ikke fatte hvorfor jeg ikke ble seende ut som jentene på videoene - jeg gjorde jo akkurat det samme? Ah, så frustrert jeg ble. Nå har det gått et par år, og jeg kan si såpass - sminkevideoer har lært meg litt, men å faktisk bli kjent med mitt eget ansikt (uansett hvor rart det høres ut) og hvordan skygger legger seg, hvor lyset treffer osv har lært meg mest. Derfor vil jeg gjerne lage en guide som steg for steg viser hvordan du enkelt lærer deg å framheve dine beste trekk, utifra din egen ansiktsform!
Her har dere meg uten noe sminke på huden. Jeg har akkurat renset ansiktet og lagt fuktighetskrem, som er viktig for at sminken skal se best mulig ut. Etter at den har tørket inn er det bare å kjøre på!
- STEG 1: FOUNDATION -
Jeg begynner med å ta små flekker med foundation rundt i hele ansiktet, jeg synes dette er den enkleste måten for å få det til å bli jevnt. Jeg vet at man egentlig skal bruke en kost / børste for å blende ut, men jeg bruker hendene - det kan vel ikke skade så lenge jeg er ren? Og hos meg personlig blir resultatet best da. Jeg har prøvd mange ulike foundationer igjennom årene, men av absolutt alt, dyrt eller billig så liker jeg denne best:
Max Factor Skin Luminizer! Jeg bruker fargen 77 soft honey, og av en eller annen merkelig grunn passer den fargen meg uansett om jeg er brun eller litt lysere i huden. Nesten magisk, haha. Den er deilig å ha på huden, lett å blande, fin farge og den holder hele dagen. I loves it! Jeg har blogget om den mange ganger før ettersom jeg har brukt den i flere år nå. Den holder dessuten lenge, om jeg bruker den daglig har jeg den i 5-6 måneder. Du finner den HER.
Etter å ha blendet ut foundation med fingrene ser jeg slik ut. Jeg kunne egentlig gått rundt akkurat sånn, og det gjør jeg forøvrig ofte - for bare se hvor fin glød foundationen gir? Det eneste jeg kan pirke på er at jeg har en sånn "linje" som strekker seg fra under øyet og over kinnet, som dere kan se på bildet her. Den forsvinner riktignok med concealer, som tar meg videre til steg nummer to..
- STEG 2: CONCEALER -
Man kan bruke ulike produkter for å highlighte, men jeg personlig er fan av concealer. Da slår man to fluer i en smekk, både ved å gjemme unna urenheter eller annet, samtidig som man highlighter. Her kommer det med å "kjenne sitt eget ansikt" inn - dere har sikkert sett flere som highlighter som legger lys farge over neseryggen og i panna? Jeg gjør ikke det. For det første har jeg en relativt smal nese og føler at den ser bredere ut om jeg legger highlight over (jeg klarer ikke å legge en smal nok strek), og jeg har ganske høy panne og ønsker derfor ikke å fremheve den noe særlig. Derimot har jeg veldig liten hake og kjeve, derfor legger jeg masse lys concealer der for å skape en illusjon av større kjeveparti. Jeg legger også mye under øynene og på siden av nesen - dette har jeg lest er en "no-no", men jeg føler det hjelper på å skape illusjon av at nesen er smalere.
Dette er concealeren jeg bruker. Den har en konsistens som er ganske "tykk", men den er lett å jobbe med likevel og holder godt. Det er to ulike farger og jeg blander begge to hver gang, ettersom de ikke er så ulike. Drøy i bruk, og jeg har den alltid i 3-4 måneder om jeg bruker den hver dag, selv om den er så liten. Du finner den HER, og jeg har fargen natural.
For å blende ut concealeren bruker jeg en sminkesvamp, som dere finner HER - den jeg bruker nå er litt spesiell, det er ikke en standard sminkesvamp men en "sculpting sponge" som er enklere å bruke, synes jeg. Et tips er å fukte den først (den skal ikke være våt, men bare fuktig!) da er det mye enklere å bruke. Mange fukter den ikke først, og da blir det som å ta en tørr svamp på en tavle, sånn cirka. Det blir et tørt og flekkete resultat.
Sånn - der var jeg ferdig med concealer! Som dere kan se er allerede den "linjen" i ansiktet mitt svakere, faktisk nesten ikke-eksisterende. Men vi mangler enda contouren i ansiktet, som tar meg videre til steg nummer 3..
- STEG 3: CONTOUR -
Begrepet "contouring" betyr i sminkeverden å skyggelegge områder i ansiktet for å enten forminske, eller å definere. Som sagt, jeg har høy panne og legger derfor masse mørk concealer / foundation i pannen og når det kommer til kinnbeina har jeg stått med speilet og sett hvor de naturlige skyggene treffer kinnbeina mine og legger produkt deretter. Jeg legger heller ikke en strek langs hele nesa slik som mange gjør, men jeg stopper midt på, tar en strek tvers over (dette for å fremheve det "hoppet" jeg har i nesa som jeg er veldig glad i) og så legger jeg litt mørkt under for å korte nesa litt. Det siste gjør jeg egentlig ganske sjeldent, men det var mest for å vise dere at det går an. Her må du selv tenke på hva du vil fremheve (heller tenk på hva du er fornøyd med enn hva du ikke er fornøyd med, da blir du mye mer happy med resultatet uansett), og så sminker du deg deretter.
Jeg bruker en såkalt "skin sculpting wand" som du finner HER - jeg bruker fargen "dusk". Den er fra merket OFRA som er veldig populært i sminkeverdenen akkurat nå, og jeg forstår hvorfor! Jeg digger den, men man må være sykt lett på hånden - det kommer nemlig mye av gangen, og når man begynner å blende ut viser det seg alltid å være mye mer produkt enn man tror. Jeg elsker at den er "grå" i tonen og ikke orange, det ser mye mer naturlig ut. Jeg blender også her ut med beauty blender, sett bort fra nesa hvor jeg bruker fingrene og er veeeeeeldig tålmodig. Kommer man feil her, så blir hele resultatet på nesa ødelagt.
Og sånn ble det - men vi er ikke ferdig enda.. For du vet når man har på foundation og concealer, og det ser skikkelig fint ut med en gang i speilet - men utover dagen begynner all sminken å legge seg i linjene på huden, det ser ujevnt ut og alt flasser av? Vel, det finnes en løsning..
- STEG 4: BAKING -
Såkalt "baking" er egentlig et tulleord som kun hører hjemme på YouTube, i virkeligheten og blant makeupartister heter det egentlig bare å "sette" pudderet, altså setting powder på engelsk. Her legger jeg masse hvitt pudder (finishing powder / setting powder) på de områdene jeg har tatt den lyse concealeren, jeg tar et så tykt lag at det drysser litt av meg når jeg går. Jeg lar det ligge slik en stund for å trekke inn og feste seg skikkelig, for et best mulig resultat. Børsten jeg bruker for påføring finner du HER.
Dette er pudderet jeg bruker. Det er helt amazing! Jeg hadde ikke prøvd det før sist uke, og nå tror jeg faktisk ikke jeg kan sminke meg uten. Det er det beste finishing powderet jeg har prøvd! Du kjøper det HER - jeg har fargen Alabaster.
VOILA! Slik ble det. Det fremhever virkelig highlighteren på en naturlig måte, og gir en skikkelig "photo-finish". Fakta: hver gang man er på tv blir man alltid sminket med setting powder i pausene slik at man ikke skal se svett ut på tv, hehe. Det funker absolutt veldig bra til det formålet også!
- SISTE STEG: SHINE! -
Om du vil skinne litt ekstra anbefaler jeg å kjøpe DETTE settet fra OFRA som inneholder litt ulike nyanser som funker fint langs neseryggen, over leppa, i øyekroken og hvor enn du vil ha litt ekstra glans. Jeg har tatt litt i kinnene og på haken akkurat her, men er ellers en fan av å dra litt under øyenbrynene og nesa også. Jeg må bare si det igjen, jeg digger OFRA så hardt. Jeg gleder meg til å teste flere produkter! Lipglossen jeg har på meg her på siste bildet er også fra det merket.
- TIL DERE - RABATTKODE ♥ -
Om du ble keen på å teste ut noen av produktene, eller generelt shoppe litt sminke gir «SEKONTUR» gir 15% rabatt på all sminke ut 25.januar hos Coverbrands. (Gjelder ikke nedsatte produkter eller NYX.) Alle kontureringsprodukter finner du HER! og all sminke finner du HER.
Jeg var 16 år og hadde akkurat lagt ut et bilde av dagens frokost - noe jeg ofte gjorde. På den tiden hadde vi ikke snapchat og vi hadde heller ikke instagram, så ethvert lite steg ble dokumentert på nettopp denne bloggen. Det forsvant ikke etter 10 sekunder. Det ble i et arkiv hvor man kunne lese, studere og føle på det.
"Hvor lang tid bruker du på å spise? Eller.. Hvor lenge venter du på neste måltid?"
Jeg knipset, la ut. Delte og skrev. Om hva jeg spiste, hvor ofte, hvor mye. Og for hvert innlegg var spørsmålene fra leserne de samme. Noen 10 år gamle, andre på min alder, og noen eldre.
"Men, spiser du brødskive eller spiser du knekkebrød og isåfall hvor mye da?"
Og jeg svarte. Hva har det å si, tenkte jeg. Om de lar seg påvirke, så er de svake. Ikke sånn som meg, som bare scroller igjennom internett uten å bli påvirket, tenkte jeg.
Samtidig leste jeg selv blogger, jeg var ivrig og slukte alt. Jeg observerte bare, tenkte jeg. Lot meg ikke påvirke, følte jeg. Min favoritt, Kissie - en svensk blogger - opererte seg. La inn silikon.
"Men.. Hvor dyrt er det?" kommenterte jeg.
Hun blogget mer. La ut bilde av puppene, før og etter.
"Men, hvor vondt var det og ville du ha sagt at smertene er verdt det?" lurte jeg.
Jeg og noen venninner hadde jentekveld. De snakket om kalorier, slanking, oppskrifter og hvor langt de løp på tredemølla.
Jeg satt i senga, lot meg ikke påvirke. Tenkte ikke på brødskiver og kaloriinntak. Tenkte ikke på kroppen min på den måten.
"Jeg er så tjukk" sa den ene venninna mi.
"Hallo, da har du ikke sett meg!" sa den andre.
"Hvor mye spiser du hver dag, Sophie?" spurte den tredje.
Jeg trakk på skuldrene. Vi leste de samme bloggene, de samme magasinene. Men jeg var ikke der, og jeg tenkte ikke på det. "Lett for deg å si, som er naturlig tynn". Jeg vet ikke, jeg har ikke oversikt, for jeg lar meg ikke påvirke.
Samme dag leste jeg blogg igjen. Kissie opererte nesa. Hun blogget om den før, etter og under. Hva hun ville fikse på, hva hun mente var rett og galt.
"Nesa mi er så stor" tenkte jeg. Men jeg lar meg ikke påvirke, nei. Leserne mine lar seg heller ikke påvirke, nei. Jeg har bare fått en stor blogg, tenkte jeg. Det er ikke noen som gjør som jeg gjør. Det er ingen som tenker på det.
Fortsatte å blogge. Om trening, knekkebrød og situps. Hva jeg veide, hva jeg gjorde, brydde meg ikke, størrelser på klær, brydde meg ikke, kropp mot kamera, brydde meg ikke.
Vi vet alle hvor jeg havnet etterhvert. Og jeg vil ikke peke fingre, jeg aner ikke hvem det er sin feil at jeg havnet der jeg gjorde. Poenget er - man vet ikke.
Spol et par år frem i tid, og "sunn fornuft" plakaten ble lagt frem som et forslag til oss bloggere. En rekke punkter vi ble oppfordret om å følge, slik at unge jenter og gutter ikke skal føle seg trigget til det ene og det andre av å lese blogg. En størrelse. En oversikt over kalorier. Og jeg trakk på skuldrene og tenkte "det er bare en blogg, jeg lar meg ikke påvirke. Ingen skal bestemme over hva jeg skriver om" så jeg sa nei. Lukket pcen, snudde det bort. Ingen skal bestemme over meg - for det er ikke min feil at jeg har en stor blogg.
"Hvor mye koster en neseoperasjon. Hva må jeg si til foreldrene mine for å få lov til å ta silikon. Hvor ofte tar du restylane. Hva heter legen du opererte deg hos". Disse meldingene får jeg hver eneste dag. Jeg svarer ikke, vet ikke hva jeg skal si.
Spol et par måneder frem i tid. Jeg sitter barnevakt for en jente på 9 år. Vi sitter i sofaen og ser på tv, da hun spør meg "hvor mye er det normalt å veie når man er 9 år?" og jeg trekker på skuldrene, for som sant er så vet jeg ikke. "Hvor mye veide du da du var 9 år?" spør hun, og ser på meg. Jeg svarer som sant er, at jeg ikke vet. "For du veide jo 43 da du var 19, og jeg veier 43 kg nå", sier hun og ser bort.
Jeg skrev på bloggen at jeg veide 43 år da jeg var 19, og her kommer det altså tilbake for å ta meg i form av en 9-åring som jeg skal være en rollemodell for. Det kommer inn fra sidelinjen når vi ser på Disney Channel, det tar tak i meg og slår luften ut av meg. Jeg prøvde meg på å si at vi er ulike, hun og jeg. Jeg er annerledes bygd, jeg var ikke glad i meg selv og tok ikke vare på meg slik som jeg burde ha gjort. Men det er allerede for sent, og skaden har blitt gjort. Hun hadde ikke tenkt på at hun veide 43 kg, om ikke jeg hadde påpekt hva jeg veide.
Det er mitt ansvar når jeg har blogg å tenke på slike ting. Det er vårt alles ansvar, på instagram, på snapchat og på blogg - men ikke minst i sosiale sammenhenger å tenke på slike ting. Du vet aldri hva venninnen din, kusinen din, hun du sitter barnevakt for eller naboen din tenker og føler på, selv om du selv ikke tenker på de samme tingene.
Det skulle altså en 9 år gammel jente til for at jeg ville prøve på nytt. Jeg kontaktet de som står bak "sunn fornuft" plakaten, og tok et møte. Jeg ville lære mer, for jeg var så redd for å trå feil. Redd, fordi jeg enda sliter. Redd, fordi jeg enda er syk på min måte. Det er blogger jeg merker jeg må holde meg unna fordi de skriver om egne plastiske operasjoner, om prosessen og om smerter etterpå - til og med å lese om smertene er en trigger for meg, uansett hvor rart det høres ut. Og det kan mine - tilsynelatende uskyldige - påpekninger om hva jeg spiser og veier være for andre. Det er rart, for jeg må holde meg unna blogger men jeg klarer fint å se på The Kardashians for eksempel, fordi selv om jeg vet inni meg, så blir det ikke proppet inn i ansiktet mitt med oppskrifter og kalorier og operajsoner hit og dit. Det er prosessen, det å lese om det, det nøye planlagte og tall jeg henger meg opp i. Og jeg har lært at det er det samme for dem med spiseforstyrrelser.
Jeg ønsker ikke å være et slikt forbilde for leserne mine. Man stopper heldigvis ikke å vokse i lærdom når man er 16 år, jeg er nok enda ikke ferdig eller klar. Man kan hele tiden gjøre klokere valg, og skrive en bedre blogg. Jeg må også bare si at det er ikke til å legge skjul på at jeg elsker foto, og jeg synes kvinnekroppen er vakker, så jeg kommer ikke til å droppe "den typen bilder" av meg på bloggen men jeg kommer heller til å tenke over mengden, og hvordan jeg snakker, skriver om og framstiller en kropp mer enn det jeg har gjort så langt. Så er jeg ikke perfekt, jeg kommer sikkert til å snuble litt i blant, men jeg vil fra nå av skrive bloggen min med "sunn fornuft" plakaten i bakhodet og prøve å være den beste jeg kan være som forbilde for dere.
Mange lar seg påvirke av det de leser i en blogg, og jeg ønsker ikke at flere unge skal få et anstregt forhold til kropp og mat på grunn av meg. Jeg håper at dette kan være et steg i riktig retning, og jeg håper dere heier på meg. Jeg har snublet mye tidligere, og jeg har enda et semi-anstrengt forhold til min egen kropp og plastisk kirurgi, men det jobber jeg med og holder for meg selv og så vil jeg heller bruke denne plattformen til å inspisere dere til å være kule, og ikke havne der jeg havnet. Jeg føler meg derfor veldig kvalifisert til å snakke for unge jenter, for jeg har absolutt vært - og er enda - et offer for vår tid med sosiale medier.
Nå er jeg med på Sunn Fornuft plakaten - og glad er jeg for det. Jeg vil også si et stort unnskyld til alle som har vært på min blogg og følt at de ikke er gode nok - jeg vet hvordan det er. Dere ER gode nok. Dere ER smarte. Dere ER kule, og jeg digger dere.
I dag er ikke hvilken som helst dag.. For mamma er på vei til meg for første gang på to år! Og ikke nok med det, hun har med seg babyen min! Nei, jeg har altså ikke fått et barn i skjul, jeg snakker så klart om hunden min Charlie. Jeg er så spent på hva han synes om leiligheten - holdte jeg på å si, som om han snakker liksom - jeg er spent på hvordan han reagerer på å være her igjen. Jeg har akkurat sminket meg og nå sitter jeg egentlig spent og venter i sofaen, jeg får sommerfugler i magen av å tenke på Charlie så jeg lurer nesten litt på om jeg er forelsket? Forelsket i min egen hund?
Det minner meg forresten om den gang jeg spurte Anne-Sofie om hun kanskje var forelsket i sin hund, og hun faktisk måtte tenke seg om før hun svarte.. Haha. Æsj.
Liten jente på lite bad. Belte fra Malene Birger / Hettegenser HER (annonselenke)
Nei nå gleder jeg meg skikkelig, dere! WOHO! Ønsk meg lykke til med min lille forelskelse, da.. Haha.
Jeg lover, sånn her ser det alltid ut når jeg vasker klær.. Hehe.
Jeg har bodd for meg selv i snart tre år og burde ha vendt meg til at klær må vaskes, men det føles like rart hver gang - som om jeg er et barn som har tatt på meg for mye ansvar og gjør noe jeg ikke er helt klar for. Jeg hadde aldri vasket klær før jeg flyttet ut, og TAKK GUD - la barna være, det blir masse klesvask i årene som kommer, det kan jeg og alle andre i denne planeten som er eldre enn 22 skrive under på. Og jeg er EN person, den gangen jeg får barn.. Ja, jeg orker ikke engang å tenke på det, herregud for et stress. Takk til mamma som har gjort dette i alle de år for meg og resten av gjengen!
Jeg gjenbrukte beltet fra Vixen, det kommer fra Malene Birger / t-skjorte HER (annonselenke)
Nå skal jeg dra i bursdag til min venninne Helene, det blir litt ekstra koselig siden så mange venninner fra Harstad har tatt turen! Vi snakkes i morgen. :)
To ting å være glad for i dag: 1. Å bli møtt av dette da jeg kom hjem! Nå tenker du kanskje "lysbryterne hun har glemt å fjerne maskeringstapen fra? Det knuste speilet? En stygg plante fra IKEA? En dårlig malejobb?" men nei, jeg mener så klart prisene mine fra vixen! De har fått hedersplass i gangen og der skal de stå helt til jeg eventuelt flytter, slik at alle som kommer på besøk vet hvem de er hos (sånn i tilfelle de var i tvil).
2. At den nye planten min endelig har kommet! Jeg hadde en levende plante først, men den takket for seg (eller jeg tok for dårlig vare på den) og etter to måneder var det bare å innse nederlag. Jeg har ventet på denne planten i en evighet, jeg bestilte hjemlevering og dere vet jo posten - "vi leverer et sted mellom 17-21" og jeg bare ja hallo i luken, da ble jeg sittende å vente en hel kveld. Og hva fikk jeg levert på døren? Jo, en kommode fra IKEA som jeg ikke hadde bestilt, jeg oppdaget at det var feil etter å ha pakket ut hele og innså da at jeg og en eller annen Thomas hadde fått samme sporingsnummer og slik ble altså en forvirret situasjon stelt i stand. Thomas, som hadde fått min plante, sitter i rullestol og det ble litt av et styr for å få byttet om og posten var ikke sånn sjukt behjelpelige, men det ordnet seg og nå er planten her. At last.
Nå skal jeg rydde. Og kanskje sove, hehe. Neida, jeg må ta meg sammen. På mandag skal jeg bestille time å sjekke om jeg har b12 mangel forresten!
Selv om jeg synes vinteren er koselig, så kan jeg ikke la være å lengte bort... I fjor reiste jeg mye og fikk sett steder jeg aldri har sett tidligere, og siden jeg var singel ble det masse ferier med venner som jeg ikke har gjort så mye av tidligere. Åh, jeg vil bare dra til et varmt land å ha det morsomt nå med en gang! Alle er så sure i Norge på vinteren, og det inkluderer meg selv.
Nå som jeg avstandsforhold kommer "reisepengene" mine til å brukes på det, og det er så klart mer enn greit, men det er jo ikke ferie på samme måte. Det blir en slags rutine over det når man drar til det samme stedet hele tiden. Hehe OK hør på meg som ikke har vært hos han en eneste gang så langt, men jeg skal i februar og mars! Og heller at man har en kjæreste på Malta enn i Alaska, for SÅ glad i snø er jeg ikke.
Ehhh.. Jeg sov fra klokken 19:00 i går, og frem til nå. Jeg lover at jeg ikke skal mase mer om søvn nå, men herregud det er jo bare sykt. Jeg er så uthvilt at jeg er kvalm, haha. Jeg må være verdens kjedeligste 22-åring, da jeg våknet midt på natten i går av at noen kom hjem fra byen i samme bygg som meg, og bråkte i gangen tok jeg meg selv i å tenke "jævla ungdom :@" og så sovnet jeg igjen. Det er jo jeg som burde være ute å bråke i gangen, og istedenfor spiser jeg pasta og legger meg med bamsen min. Håper det er flere av dere lesere som er sånn?
Før jeg sovnet rakk jeg å spise ute med min venninne Linda. Det var så koselig, og ikke minst behøvelig! Jeg har hatt en følelse av angst i kroppen den siste tiden, og jeg er livredd for å få sosialangst. Jeg er jo sjenert, men jeg har aldri vært redd for folkemengder og opplevelser som konserter, kjøpesentre ++ er ikke noe problem - enn så lenge, for nå har jeg begynt å kjenne på det. Faen! Hva er jeg egentlig redd for? Døden? At noen skal skyte meg? At noen skal klikke på bussen å knivstikke alle? At folk ser stygt på meg? Jeg krysser alt jeg har for at det bare er en periode, mangel på D-vitamin eller noe sånt. Poenget var, Linda trengte bare å ta meg i hånden å se på meg med et forståelsesfullt blikk og så føltes alt litt bedre. Takk gud for gode venner som passer på. ♥
Nå må jeg ordne litt her hjemme, det er rot over alt. Vi blogges om litt!
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Takk holder ikke, ikke i nærheten engang. Jeg vil gi dere alle en klem, og jeg vil høre om livene deres. Sitte i sofaen min slik som jeg gjør gang på gang med vennegjengen min, le og være tilstede. Det vil jeg gjøre med dere, ikke bare for å takke men fordi det er et genuint ønske fra min side å bli bedre kjent. Dere er så kule, og har vært der for meg i mitt mest krevende, slitsomme og turbulente år så langt i mitt liv - 2016. At jeg skulle komme ut fra det året og enda ha dere lesere er en seier i seg selv, men to priser på toppen av det? Hva faen. Jeg har aldri blitt så sjokkert som i går, og jeg har fått sjokk ganske mange ganger. Takk.
Kvelden startet som vanlig med "glam". Dajana stilte ikke bare med sine fantastiske sminkeferdigheter men også med et kjempefint rom på grand hotel (som var samme sted som vixen ble holdt, veldig smidig for vår del!), Joakim tok bilder "behind the scenes" og Salima ordnet klærne. Det ble mye fram og tilbake, nesten bokstavelig talt da vi bestemte oss for å snu kjolen bak frem og Salima måtte hoppe i en taxi og hente et belte, Marcus og Martinus hoppet innom for å si hei og lykke til, hun som egentlig skulle ordne håret mitt kunne ikke likevel og jeg var så stresset på et punkt at jeg bare ville legge meg ned å gråte (heldigvis kunne Fetisha steppe inn i siste sekund!), vi hadde en baby i suiten vår som stylisten min passet på, ingen hadde nok batteri på telefonene og alt var bare kaos.
Jeg er en introvert og ganske sjenert, så å være i store folkemengder hvor alle kjemper om å få mest mulig oppmerksomhet er virkelig skummelt - enda. Jeg blir aldri vandt til det, og var både kvalm og nervøs før kvelden i går. Dette går utover mine nærmeste, for om jeg er stresset blir jeg veldig kort og kan virke irritert - som jeg sikkert også er. Det gikk såpass langt at Fetisha sa jeg oppførte meg som en "jævla fitte" og jeg smalt nok et par ting tilbake også, haha. Sånn kan det gå, det gikk en kule varmt og vi alle var høyt og lavt før vi endelig klarte å skjerpe oss hele gjengen, og nå kan vi jo le av det. Sånn er det med gode venner, dere kjenner dere kanskje igjen. Jeg er i alle fall verdens heldigste som har en så kul gjeng som backer meg både i oppturer og nedturer, og som ikke minst hadde laget egne gensere for kvelden. MY CREW!
Poserer som Julie Bergan, hehe. <3
Etterhvert kom vi oss ned til presseveggen, jeg har nok aldri vært i et så varmt rom i hele mitt liv - eller så var jeg bare nervøs. Jeg hadde null forventinger om å vinne en pris, og tror jeg sa det hver gang jeg ble spurt også. Jeg håpet jo, så klart. Det må man jo. Men trodde jeg skulle vinne? NO WAY!
Bilde: dagbladet.
Det viste seg da altså at jeg vant. Ikke bare en, men to! Jeg husker absolutt ingenting av hva jeg sa under talene mine men fikk tydeligvis klemt frem at jeg har kjæreste, så da var det klart - jeg har kjæreste, haha. Var ikke meningen at jeg skulle si det i det hele tatt, men jeg klarte ikke å kontrollere munnen min overhodet. Jeg ble møtt av en gråtende vennegjeng som løp og hoppet på meg etter showet, og manageren min kom også med tårer i øynene. Så fantastisk fint!
Jeg og gjengen droppet etterfest til fordel for en sen middag, to drinker hver og så satte jeg meg i en taxi hjem, ringte kjæresten, så ferdig "to på rømmen" som er min favoritt disneyfilm fra nyere tid - og så sluknet jeg. En fin og rolig måte å avslutte kvelden på <3
.... NOEN SINNE! Neida, jeg bare tuller. Det er vel sånn det fungerer i blogg-norge for øvrig, men jeg skal altså bare legge meg og slik er det med det.
Jeg har gjort et desperat forsøk på å holde meg våken lenge nok til å se på kjendisfarmen direkte men takket være at jeg sovnet så tidlig i går er jeg på vei i seng allerede nå. Jeg ble bare sittende som en passiv zombie uansett, så da er det ikke mye man får ut av å være våken. Jepp, dette har blitt en blogg som omhandler søvn. Mangel på den, eller for mye av den. Det finnes ikke så mye midt på treet her i gården. Nå har jeg satt meg et mål om å sove 12 timer i natt, jeg må bare finne min indre 16-åring for da kunne jeg sove helt sjukt mye. Rekorden var på godt over ett døgn, og da våknet jeg ikke engang for å spise eller gå på toalettet.
Jeg leste mitt eget arkiv her om dagen og da var det virkelig høyt og lavt om kjærlighet og sex og kyss og klining og hva det nå måtte være, mens nå er jeg mer sånn.. Jeg vet ikke? Jeg klarer ikke å snakke om sånt, ikke til venner engang, det er mer behagelig å skrive det her og samtidig er det også skummelt. Jeg savner min kjæreste i alle fall. Eller, kjæreste og kjæreste. Hva det nå er. Store kjærlighet, da. Tre uker så sees vi! Avstandsforhold er fint på mange måter, og kjipt på mange, det er i alle fall sikkert.
Hei folkens! Jeg håper dere har det fint i dag - takket være deres tips sov jeg hele natten igjennom, og for det er jeg lykkelig. Jeg trengte det sårt, og nå føler jeg meg som et nytt menneske! Jeg kom akkurat hjem fra et hyggelig møte, jeg lærte mer om sunn fornuft plakaten og fikk i tillegg møtt Linnea for første gang på jeg vet ikke hvor lenge. Det var fint! Ellers gleder jeg meg enormt til vixen i morgen. Sommerfuglene i magen er absolutt tilstede, for man vet jo aldri hvordan det kommer til å gå. Men det er uansett hyggelig å møte mange folk man ikke ser ellers - men jeg skal ikke lyve, jeg droppet å dra til Mathias for å være med på dette når jeg egentlig hadde flybilletter, så en pris hadde jo ikke vært helt feil, haha... Men uansett, man må sette ting i perspektiv og jeg er glad jeg i det hele tatt får være med på sånne ting, for et par år siden var det kun en fjern drøm.
Nå kommer straks stylisten min hit for å vise meg klærne til prisutdelingen i morgen - vi har laget noe sammen for første gang, og ikke tatt klær fra andre designere.. Spennende. Mon tro om dere ikke får se det korte håret mitt for første gang på rød løper, også?;) Det også takket være alle deres fine komplimenter!
♥ From todays glam ♥ genser HER - jeg har snudd den "feil" vei, og har ryggen i front (annonselenke)
Jeg og Dajana har lenge sparret oss imellom om hvorvidt vi kanskje skal reise på turne med makeupkurs. Vi vil gjerne reise rundt, besøke alle slags steder, møte dere lesere / følgere og holde kurs hvor man lærer seg alt basic av sminke, de forskjellige "signaturlookene" Dajana legger på meg, vi ville ha stilt med fantastiske goodiebags og diplomer til alle som deltar.. Herregud, så kult det hadde vært. Selv om jeg vanligvis liker å holde kortene tett til brystet angående framtidige business-planer klarte jeg ikke å holde meg helt her. Det kommer til å bli så kult!
Og jeg er jo faktisk ikke ferdig med bokreisen min heller, og flere byer i norge står på planen. Første stopp er stavanger 3. februar!
Jeg har flere ganger hatt en kortere frisyre og har da skrevet på bloggen "nå har jeg kort hår!" og dere lesere har smelt tilbake med "eh, det der er ikke KORT det der er en LANG bob!!" og jeg har tatt feil, gang på gang. Jeg har prøvd meg, måned etter måned og sagt "nå er det vel kort?" og dere bare "nope". Men nå må dere vel være enige.. DETTE er vel kort hår?
Dere har advart meg i flere år men jeg har vel sett på meg selv som et unikum av et menneske som overlever alt av slitasje på håret, men den gang ei. Det var bare å krype til korset (eventuelt frisøren min Mia) og fjerne alt det slitte slik at det forhåpentligvis blir sunt og frisk når det først vokser ut. Jeg skal kjøre på med Hair Care tabeletter og kurer hos frisører i fremtiden, for i skrivende stund er frisyren min slik:
Kan vi være enige om at dette er kort hår? Eller tar jeg enda feil, hehe..
Dette er altså uten extensions. Jeg synes ikke det er kledelig til meg i det hele tatt, og kommer til å fortsette med clips / parykker og what not, men nå vet dere hvordan jeg ser ut når jeg legger meg om kvelden i alle fall.
Mange av dere har lagt merke til at jeg har brukt mørke fargelinser i det siste. Jeg kjøpte disse linsene på en eller annen brillebutikk som jeg gikk tilfeldig forbi i sentrum, men vanligvis bruker jeg linsene fra Solotica. Jeg har bestilt derfra for et par uker siden og venter på leveranse nå, noen ganger tar det flere uker og andre ganger en uke. Denne gangen tok det litt lengre tid så da kjøpte jeg mørke i mellomtiden litt på sparket, bare for å ha noe i mellomtiden liksom. Jeg bruker uten styrke, men burde absolutt ha brukt med ettersom jeg ser så forbanna dårlig.
Jeg elsker de blå øynene mine og ville ikke ha byttet bort den fargen, som jeg føler jeg må påpeke fordi jeg har fått litt kritikk for å bruke fargelinser - men så er det jo gøy å variere litt også, synes dere ikke?
♥ Vegan hot chocolate ♥ body HER, som forresten var liten i størrelsen så gå gjerne en opp om dere bestiller. (annonselenke)
Helt siden jeg kom fra Harstad har døgnrytmen min vært helt elendig. I 14 dager nå har jeg våknet mellom klokken 02-04 på natten uansett når jeg legger meg, og de fleste dagene har jeg vært nødt til å klare meg igjennom dagen med to timers søvn. Det gjør noe med en å sitte alene og ensom så mange timer på natterstid, humøret er ikke helt på topp og likeså motivasjonen til å gjøre ting i hverdagen - jeg er jo naturligvis veldig trøtt hele tiden. Det positive er at jeg får mye gjort av "logostikk-ting". Leiligheten er ryddet hver dag, mailer blir alltid besvart og jeg skriver masse. Jeg tror jeg har planlagt 2017 ned til den minste detalj nå, så mye tid har jeg til overs. Jeg har fått et kjempesunt kosthold og begynt å trene igjen i håp om at det skulle hjelpe på problemet, men det er ikke noe problem å sovne, jeg våkner midt på natten uansett. Med høy puls. Alltid. Jeg føler at kroppen min blir helt ute å kjøre av dette, jeg fikk mensen tre uker før tiden med de verste smertene jeg har opplevd (jeg har alltid fem uker imellom og har hatt det i flere år), og jeg har mye vondt i hjertet / armen (men dette tror jeg også kanskje er innbilt siden jeg har lest at vondt i hjertet og venstre arm samtidig er symptom på hjerteinfarkt, lol). Jaja.. Det går sikkert over etterhvert. Håper jeg, for nå er jeg skikkelig lei av å ha det sånn.
Ellers går det fint med det veganske kostholdet inni huset. Jeg spiser enda som pescetarianer når jeg er på besøk / spiser ute (jeg prøver jo å være veganer de fleste steder, jeg spiser f.eks ikke sushi med fisk lengre men med tofu). I dag ble det vegansk varm sjokolade med frokosten, som var skikkelig godt. Bildene over er knipset klokken 06:15 i morges, da hadde jeg vært våken siden klokken 02. Deppa som faen var jeg også, haha.. Jeg føler meg så ensom som bruker så mye av min våkne tid på å ikke kunne kommunisere med mennesker. Jeg sitter bare å gleder meg til de første vennene mine våkner og jeg kan ha litt enkle samtaler om vær og vind, liksom.
Sjekk videoen over - TV2 Hjelper Deg har til og med testet boxerne, bare hør hva gutta syntes om passformen :)
Comfyballs har tatt helt av i Norge det siste året og over 100 000 norske menn nyter nå en mer komfortabel hverdag. Som sagt så kjenner jeg noen av gutta som jobber med dette og de sier at mange kjøper én for å teste eller fordi de syntes navnet er morsomt, men blir overrasket over forskjellen og kommer tilbake og kjøper flere.
Hvorfor alt dette styret med en boxer? Nå må dere ikke bli kleine her, for dette er jo fakta...Typen din får en boxer med:
BSA: Ball Squeeze Avoidance, spesiell utforming som reduserer faren for å få ballene i skvis.
RHT: Reduced Heat Transfer, mindre svette baller og holder testiklene ved korrekt temperatur (øker sædkvaliten, obs obs til dere som ikke er klare for kids helt enda hehe)
PackageFront? sørger for at utstyret holdes korrekt på plass i alle tenkelige og utenkelige situasjoner
Hvem trenger vel ikke dette? Happy boyfriend -> happy girlfriend..? :) Eller happy me som synes det er digg å gå rundt i sjæl også?
PS! På Comfyballs.no har de nå MANNuarsalg med 100 kr avslag på en rekke modeller og kjøp ti spar 1000,- på ALLE herremodeller. Gratis frakt! Benytt sjansen til å få en happy boyfriend ;)
Akkurat det får jeg høre veldig ofte. At jeg er sterk som takler stygge kommentarer, at jeg tåler å stå så mye imot strømmen eller at jeg har jobbet meg opp fra "ingenting".
Jeg ser ikke på meg som en spesielt sterk person eller ulik andre på den måten i det hele tatt. Det er på "jobb", og det er upersonlig, selv om det er meg og mine meninger. Om noen på privaten trykker meg ned så svir det. Det kjennes som et slag i ansiktet, som om mine 158 cm krymper ned til halvparten, som om enhver pust jeg trekker er en byrde for omverden. Det kan være noen som snakker litt surt til meg, om noen pirker på noe jeg gjør eller kommer med en kommentar som treffer meg på et sårt punkt. Da begynner jeg med en gang å tvile på min egen verdi, jeg vil bare synke vekk fra jordens overflate.
Kanskje jeg har vært, og til tider er, i feil selskap og derfor ofte føler meg som "den lille". Den som kan bli kastet rundt på, og der følelsene er en brikke i et spill andre kan bruke til sin fordel. Da er det fort gjort å føle seg uviktig.
Det er fordi det finnes mennesker som alltid trykker meg ned, trykker meg ned til mindre enn 158 cm. Mennesker man møter, snakker med, smiler til og spiller et slags spill for. Et spill hvor man godtar alt og alltid ender opp som den tapende part, hvor man bare er tilgjengelig etter behov. Her om natten bråvåknet jeg, og min første tanke var at nå er det nok. Nok tid på mennesker som ikke bryr seg - eller som ikke hadde brydd seg om jeg hadde mindre følgere, mindre penger og alt det. Jeg er veldig glad jeg har fine mennesker i livet mitt som støtter opp når jeg gråter og har det dritt, men herregud så mange jeg har som kun vil ha en tag på sosiale medier og som bruker enhver sjanse de får på å komme med små kommentarer slik at jeg skal føle meg mindre verdig enn hva jeg er. Og jeg er sikker på at mange av dere kjenner dere igjen - for om det ikke er følgere, så kan det være noe annet. At man alltid lytter, at man kjører og henter, spanderer.. Osv. Jeg tror vi alle har mennesker som man bøyer seg unødvendig lavt for, slik at de kan klatre på toppen av deg og nå høyere. Føler seg bedre.
De presser meg ned på bakken, ned under jorden. Da er det ikke så lett å tenke at man er en stjerne, at man er bra nok, at man fortjener å være glad. Tanker som absolutt alle burde ha. Jeg gikk i hele fjor og ikke var glad for ting jeg fikk til - tenk det. Bare disse første ukene av 2017 har jeg følt på mer enn jeg gjorde i hele 2016 faktisk, og det er først nå jeg er glad for alt jeg gjør.
Hvorfor tillater man det? Det skal i alle fall ikke jeg gjøre mer.
♥ Vask ansiktet med lunket vann istedenfor varmt. Selv om varmt vann er det mest behagelige, så kan det også føre til tørr og irritert hud.
♥ La huden hvile så mye som mulig fra tung sminke. Jeg vet hvor vanskelig dette kan være om man har urenheter / rød hud.. Etter at jeg begynte på Skin Repair og hadde gått på det i en måneds tid kunne jeg legge bort foundationen til hverdags, og det føltes skikkelig bra! Noe som igjen har resultert i at huden får det ekstra fint.
Huden min før jeg begynte på Skin Repair:
♥ Drikk vann! Dette visste du sikkert fra før av, men herregud så mye det har å si. Huden, som enhver del av kroppen, trenger en viss menge væske for å fungere optimalt. Det forebygger ikke bare urenheter, men også rynker.
♥ Dropp røyken! Jeg røyket før, og jeg så sikkert 10 år eldre ut enn hva jeg gjør nå med tanke på linjer men også urenheter. Jeg kan enda ta meg en røyk på fest eller ferie, og det skal faktisk ikke mer til enn som så før huden virker sliten og ekkel dagen derpå.
♥ Unngå å ta deg i ansiktet generelt (dette punktet synes jeg selv er vanskelig), men i alle fall rett etter å ha spist godteri. Det høres kanskje merkelig ut, men jeg pleide i alle fall å få urenheter nesten på sekundet om jeg spiste potetgull med fingrene og så tok meg i ansiktet rett etterpå. Det var nesten som om jeg kunne kjenne en kløe under huden med en gang som trengte seg frem!
Meg nå, uten foundation (med pudder, men uansett!)
♥ Og ja, disse pillene som jeg nevnte. Skin Repair! Jeg personlig er kjempefornøyd med dem, og jeg vet at mange av dere lesere også er det. Derfor blir jeg litt irritert når folk skal kommentere "åh, det funker ikke fordi det ikke funket på meg", fordi NEI ikke alt funker på absolutt alle, vi er ulike mennesker. Men for meg, flere venninner og mange av dere lesere har det funket og jeg kan kun snakke utifra min egen erfaring. Da jeg hadde opphold fra pillene fordi jeg var på ferie og hadde glemt pillene hjemme merket jeg hvor mye de gjør for meg - tre kviser ploppet opp etter en liten stund, og huden ble rød og irritert. Slik som den også var før jeg begynte på pillene, som jeg faktisk nesten hadde glemt. Da fikk jeg bevist for meg selv hvorfor jeg er så fornøyd!
Poenget er, jeg tar disse pillene hver eneste dag som en del av mitt faste kosttilskudd fordi det fungerer på en naturlig måte som ikke skader deg, for det kan legemidler gjøre. Jeg gikk på pillene i litt over en måned før jeg merket forskjell første gang om jeg husker rett, det kommer i alle fall ikke over natten og kroppen bruker tid på å ta opp stoffene. Dere kan lese mer, eller bestille pillene HER om det skulle være ønskelig.
Tenk så heldig jeg er som har disse fine menneskene i livet mitt. Vi har en slappe-av kveld hjemme hos meg med masse godteri og diskusjoner om alt mulig. Vennene mine passer alltid på ♥ Jeg har vært på premieren av Marcus & Martinus sin nye film som jeg likte veldig godt, og en liten funfact: jeg er med i filmen. To ganger, faktisk! Gjett om jeg ble overrasket da mitt eget ansikt ploppet opp på kinoskjermen. Gøy, og spesielt med tanke på at den blir vist i så mange land. Stolt av guttene i dag! Jeg takket likevel nei til etterfest, for å være her hjemme sammen med noen av favorittene mine. Det trengte jeg!
Angående innlegget jeg skrev tidligere i dag så står jeg 100% for hvert eneste ord, og det er alt jeg har å si om saken enn så lenge. Om du vil gjøre noe, så skriv gjerne under HER.
Kategori: 
